flate som representerer utbredelsen av en enkelt bergartstype eller flere bergartstyper som er for små til å kunne skilles ut enkeltvis
konstruert linje langsetter en foldning i berggrunnen. Representerer skjæringslinjen mellom landoverflaten og et plan som krysser foldehengselen og som deler folden i to
synlig fjell (uspesifisert) på en ellers løsmassedekket dagoverflate eller på havbunnen
linje som viser sporet av utarbeidet geologisk tverrprofil (tverrsnitt) i berggrunnen
punkt som angir måling av en planstruktur i berggrunnen. Eksempel: Lagning, Foliasjon, Akseplan
avgrensing av ulike metamorfosegrader (facies) som ikke er betinget av bergartsgrense, akseplantraséer
inje som angir spesielt viktig/særegen bergart som er for tynn til å vises som flate
punkt som viser plassering av ulike typer registreringer i berggrunnen Eksempel: Gruve, skjerp, mineralforekomst, fossilfunnsted, skiferbrudd
punkt som angir måling av en lineær struktur i berggrunnen Eksempel: foldeakse, minerallineasjon
streklinjer som opptrer på berggrunnsgeologiske kart og som ikke er definert for seg selv
måling av linje- og planstrukturer i en observasjonslokalitet Merknad: Ytterligere informasjon og definisjon av strukturene finnes i NGU Skrifter nr. 113, s 52 og NGT vol. 66 (Nystuen 1986).
grovinndeling basert på berggrunnens innbyrdes alder og bevegelse Merknad: Hvorvidt de er dannet på det sted de ligger eller er flyttet på (overskjøvet)
kvaliteten på registrering/kartlegging av tema sett i forhold til faktiske forhold i naturen. Ulik tematisk oppløsning/generaliseringsgrad kan være styrt av temaets samfunnsmessige betydning, områdets arealmessige betydning eller prosjektets økonomi. Med nøyaktighet i denne sammenheng menes hvor korrekt registreringen avspeiler objektets posisjon i naturen og presisjonen i valg av tematisk innhold i forhold til generalisering Merknad: Tematisk oppløsning/generaliseringsgrad kan være styrt av temaets samfunnsmessige betydning, områdets arealmessige betydning eller prosjektets målsetning
isolinjer trukket gjennom observasjoner hvor bergarten har samme omvandlingsgrad
hvor sikkert et geologisk objekt er påvist i terrenget, eller hvilken metode som ligger til grunn for påvisningen/registreringen
samlebegrep for linjestruktur i berggrunnen (skyvegrenser, forkastninger og sprekkesoner) Merknad: Definisjoner gitt i NGT (Nystuen 1986).