Sårbare marine bunndyr – observasjonsdata

Svampskog. Typisk for denne biotopen er flere middels store svamper, og da spesielt griseøre, begersvamp og fingersvamp (Phakellia, Axinella og Antho). Disse forekommer på ulike harde bunntyper dominert av stein eller fjell. Svampskog er rik på andre arter som bruker svampene og bunnen imellom som levested. Hard-bottom sponge aggregations. These are communities dominated by erect, medium-sized sponges, typically fan-shaped or branching such as Phakellia spp., Axinella infundibulum, and Antho dichotoma. They occur on different hard seabed substrates (coarse gravel, cobbles, boulders and bedrock). This biotope is generally home to more species, but usually has a lower density of sponges than soft-bottom sponge aggregations.

Sjøfjærbunn (Sublittorale sjøfjærsamfunn). I OSPAR sin liste kalles denne naturtypen ”sjøfjær og gravende megafauna” (Sea-pen and burrowing megafauna). I Mareano-området utgjøres denne biotopen hovedsakelig av sjøfjærene Funiculina quadrangularis, Virgularia mirabilis, Pennatula phosforea og Kophobelemnon stelliferum. Sjøkreps (Nephrops norvegicus), trollhummer (Munida sarsi) og rødpølse (Stichopus tremulus) er vanlige arter i denne biotopen. Sublittoral seapen communities. This habitat is included in the OSPAR list of threatened and/or declining habitats, and it is clearly defined here. Within the area covered by the MAREANO programme to date this biotope is home to the seapens Funiculina quadrangularis, Virgularia mirabilis, Pennatula phosforea and Kophobelemnon stelliferum. The Norway lobster (Nephrops norvegicus), squat lobster (Munida sarsi) and sea cucumber (Parastichopus tremulus) are the most common associated megafauna.

abstrakt objekt som bærer en rekke egenskaper som er felles for de tre objekttypene som realiseres i datasettet.

Glassvampsamfunn (Kaldtvann svampsamfunn). På dypt og kaldt (< 4 °C) vann forekommer flere arter av glassvamper i relativt høye tettheter av kolonier. En av de vanligste artene av store glassvamp er Caulophacus arcticus som oftest opptrer på hardbunn på den nedre del av kontinentalskråningen. Deep arctic sponge aggregations. This habitat can be described as a type of deep-sea sponge aggregation (sensu OSPAR 2010) occurring only in the deeper, colder water (Arctic modified, and Norwegian Sea Deep Water), where glass sponges (class Hexactinellida) are typical and other strictly deep-sea sponges are common. One of the most common species of glass sponge is the Caulophacus arcticus, which is generally found on hard sea bottoms on the lower part of the continental slope.

Svampspikelbunn. Denne biotopen er dominert av store svamper, blant andre Geodia spp., Aplysilla sulfurea, Stryphnus ponderosus and Steletta sp. For Tromsøflaket og Eggakanten er det påvist at svampene i svampspikelbunn danner et underlag av bestående av mudder og svampspikler i blanding. Svampspikler er små nåleformete skjelletter laget av kisel. Soft-bottom sponge aggregations. This habitat type is characterized by the concentration of a variety of large sponge species including Geodia spp., Aplysilla sulfurea, Stryphnus ponderosus and Steletta sp. For Tromsøflaket and Eggakanten, MAREANO has found that these sponges are able to modify their environment by creating a thick mat that is a mixture of mud and sponge spicules. Sponge spicules are small, needle-shaped skeleton structures made of silica.

abstrakt objekt som bærer en rekke egenskaper som er fagområde-uavhengige og kan benyttes for alle objekttyper Merknad: Spesielt i produktspesifikasjonsarbeid vil en velge egenskaper og av grensningslinjer fra denne klassen.

Blomkålkorallen er myk med polypper som sitter i små hoder og likner dermed blomkål. Blomkålkorallen liker seg der det er strøm og god fødetilgang. I norske fjorder finnes de på relativt grunt vann, men kan finnes ned til 1500 meters dyp. Blomkålkorallen finnes i det nordlige Atlanterhavet inkludert rundt Grønland, Svalbard og i Barentshavet – langs norskekysten fra Vestlandet til og med Finnmark. Drifa is soft with polyps that sit in small heads and thus resemble cauliflower. It lives where there is currents and good food supply. In Norwegian fjords, they are found in relatively shallow water, but can be found down to 1500 meters deep.The coral is found in the North Atlantic, including around Greenland, Svalbard and in the Barents Sea - along the Norwegian coast from western Norway to Finnmark.

Bløtbunnskorallskog. To arter av hornkoraller (Radicipes gracilis og Isidella lofotensis) kan danne tette bestander på sandig bløtbunn i norske farvann. Radicipes, eller grisehalekorall er ikke funnet i Norge før det ble funnet tette bestander av denne hornkorallen i området kalt Bjørnøya-raset på et Mareano-tokt. I likhet med bambuskorallen Isidella lofotensis så lever denne arten på sandig mudderbunn. Isidella lofotensis er en type bambuskorall som er sjelden i andre land enn Norge. Den er mest vanlig i fjorder og er sjeldent observert i Mareanos kartleggingsområde. Derfor er denne arten ikke inkludert i urbredelsesmodellen for bløtbunnskorallskog. Soft bottom coral gardens. In Norway there are two species of gorgonians that may form dense stands: Radicipes gracilis, and Isidella lofotensis. The sea whip species Radicipes gracilis, also known as pig-tail coral, can form dense stands on sandy muddy (i.e. soft) bottoms. R. gracilis had not been observed in Norway until MAREANO found relatively dense concentrations of this sea whip in the area known as the Bjørnøya slide. This habitat is therefore assed as “Endangered” in the Norwegian Red List of Ecosystems and Habitat types (Artsdatabanken 2018). Isidella lofotensis, is a type of Bamboo coral which is rarely found outside Norwegian waters. It is most common in fjords and has not been frequently observed within the MAREANO mapping area. Thus this species has not been included in modelling the Soft bottom coral gardens.

Umbellula bestander (Dypvanns-sjøfjærbestander). Dyphavssjøfjæren Umbellula encrinus forekommer stedvis relativt tett fra midtre kontinentalskråning (ca 800 m dyp) og nedover. Denne store sjøfjæren kan bli mer enn 2 meter høy. Umbellula kan sies å representere dyphavets svar på sjøfjærbunn som finnes på grunnere vann i Atlantisk vann. Ofte forekommer det høye tettheter av hulebyggende amfipoder (samme krepsdyrgruppe som tanglopper tilhører) i områder med Umbellula. Bathyal seapen communities. In patches, the deep-sea seapen Umbellula encrinus is found in relatively high densities from half way down the continental slope (approximately 800 metres below sea level) and deeper. This large seapen can reach a height of more than two metres. There are often high densities of tube-building amphipods (Neohela) in areas with Umbellula.

Hardbunnskorallskog. På strømrike steder med hardbunn kan det forekomme hornkoraller som danner habitat for fisk, slangestjerner og små krepsdyr. De vanligste artene av hornkoraller som danner hardbunnskorallskog er Paragorgia arborea, Primnoa resedaeformis, Paramuricea placomus og Swiftia spp. Selv om artsmangfoldet knyttet til de ulike hornkorallene som danner denne biotopen er mindre enn for korallrev, så kan faunaen betraktes som både individrik og rik på vertsspesifikke arter som ikke forekommer i andre naturtyper. Hard-bottom coral gardens. Where currents are strong and the sea bottom is hard, we often find sea fan populations that provide habitat for fish, brittle stars and small crustaceans. The most common species of sea fans that make up these hard-bottom coral gardens are Paragorgia arborea, Primnoa resedaeformis, Paramuricea placomus and Swiftia spp. Within the area mapped by MAREANO to date the presence of Swiftia has not been confirmed, and it is more common in relatively shallow waters off Rogaland. Although there is less biodiversity associated with the various sea fans that make up this biotope than with coral reefs, they nevertheless are home to many host-specific species that are not found in other biotopes and generally, contain a remarkable volume of biomass.

beskrivelse av kvaliteten på stedfestingen

Unik identifikasjon av et objekt, ivaretatt av den ansvarlige produsent/forvalter, som kan benyttes av eksterne applikasjoner som referanse til objektet. NOTE1 Denne eksterne objektidentifikasjonen må ikke forveksles med en tematisk objektidentifikasjon, slik som f.eks bygningsnummer. NOTE 2 Denne unike identifikatoren vil ikke endres i løpet av objektets levetid.

metode som ligger til grunn for registrering av posisjon -- Definition - - method on which registration of position is based