Rapport 626 - Lærebok Vegteknologi 5.4.5 Fiberduk/filterlag Når forskjellen mellom korngraderingen til materialet i grunnen og det nederste laget i overbygningen (forsterkningslag eller frostsikringslag) er så stor at det er fare for at finstoff kan trenge opp i overbygningen og gjøre denne mindre bæredyktig, er det nødvendig med et filterlag. Filterlaget skal være tilstrekkelig åpent til å slippe gjennom vann fra grunnen så det kan føres ut i grøftene. I dagens vegbygging brukes i hovedsak fiberduk (geotekstiler) som filter mellom undergrunnen og forsterkningslag, men sand/grus som oppfyller nærmere spesifiserte filterkriterier kan også brukes.
Den del av vegkroppen som er over traubunn/planum. Overbygningen kan bestå av frostsikringslag, filterlag (ev. fiberduk), forsterkningslag, bærelag og dekke (bindlag/bindelag og slitelag). Se Statens vegvesens Hb N200 (2018)
Rapport 626 - Lærebok Vegteknologi 4.2.2 Vegdekke Vegdekket skal gi trafikantene en jevn og god overflate å kjøre på og skal ha god friksjon under både tørre og våte forhold. På norske veger med fast dekke er det nå utelukkende bituminøse materialer som brukes. Bituminøse dekker kan deles inn i tre hovedgrupper ut fra produksjonsmetode; varmblandet asfalt, kaldblandet asfalt og overflatebehandling. Stive dekketyper kan brukes i alle trafikklasser og skal alltid legges i to lag; et nedre bindlag og et slitelag på toppen.
Rapport 626 - Lærebok Vegteknologi 4.2.3 Bærelag Bærelaget vil være utsatt for høye spenningsnivå under tunge trafikklaster og hjul med høyt ringtrykk (jfr. figur 4.3). Det stilles derfor strenge kvalitetskrav til bærelagsmaterialer. Bærelaget har en svært viktig funksjon i vegoverbygningen i å fordele trafikklastene videre ned til forsterkningslaget uten at det oppstår deformasjoner eller nedknusing av steinmaterialer. Sjekk tabell 3.7 i N200 for kombinasjoner av Dim Trafikkgruppe og Bærelagstype
Rapport 626 - Lærebok Vegteknologi Stive dekketyper kan brukes i alle trafikklasser og skal alltid legges i to lag; et nedre bindlag og et slitelag på toppen. Minimum tykkelse på hvert av lagene er 3,0 cm. I en vegkonstruksjon 74 Kapittel 4 Vegens oppbygning med stivt dekke bidrar dekket i betydelig grad til vegkonstruksjonens totale styrke. Normal lastfordelingskoeffisient (jfr. figur 4.20) for stive dekketyper er a = 3,0 som gir en god fordeling av de tunge trafikklastene ned på bærelaget.
N200 https://svv-cm-sv-apppublic-prod.azurewebsites.net/product/859924/nb 2.1.6.3.1Åpen drenering - dyp sidegrøft
N200 https://svv-cm-sv-apppublic-prod.azurewebsites.net/product/859924/nb 2.1.6.3.2 Lukket drenering med grunn sidegrøft
En fellesbetegnelse for undergrunn, forbedret og fylling opp til planum. Den del av vegkroppen som er under traubunn/planum. Underbygningen kan bestå av fylling, undergrund og undergrunn, forbedret. Se Statens vegvesens Hb N200 (2018)
Rapport 626 - Lærebok Vegteknologi 4.2.5 Frostsikringslag Ved å bygge opp dekket, bærelaget og forsterkningslaget slik som beskrevet blir vegens bæreevne sikret. Normalt bygger vi for at vegen kan trafikkeres med 10 tonn tillatt aksellast. Men selv om bæreevnen er sikret kan frost som trenger ned i undergrunnen føre til telehiv. Det legges stadig mer vekt på å sikre nybygde veger slik at telehiv unngås. Det må da legges inn et eget frostsikringslag. Dette er nærmere beskrevet i kapittel 9. sjekk tabell 3.13 i N200 for dimensjonering
Rapport 626 - Lærebok Vegteknologi 4.2.4 Forsterkningslag Forsterkningslaget har to hovedfunksjoner: - Lastfordeling for å unngå overbelastning av undergrunnen Kapittel 4 Vegens oppbygning 75 - Drenering for å bidra til lavt vanninnhold i de overliggende lag Vanligvis brukes knuste steinmaterialer i forsterkningslaget. Sorteringene angis med øvre og nedre millimetergrense.
Planum kalles også traubunn, og er overflaten av underebygningen. Traubunn er graveflate som graves ut, eller toppflate bearbeidet undergrunn som gjøres før oppbygging av overbygning. ved bygging av veg, Se Statens vegvesens Hb N200 (2018)
Rapport 626 - Lærebok Vegteknologi 5.4.5 Fiberduk/filterlag Når forskjellen mellom korngraderingen til materialet i grunnen og det nederste laget i overbygningen (forsterkningslag eller frostsikringslag) er så stor at det er fare for at finstoff kan trenge opp i overbygningen og gjøre denne mindre bæredyktig, er det nødvendig med et filterlag. Filterlaget skal være tilstrekkelig åpent til å slippe gjennom vann fra grunnen så det kan føres ut i grøftene. I dagens vegbygging brukes i hovedsak fiberduk (geotekstiler) som filter mellom undergrunnen og forsterkningslag, men sand/grus som oppfyller nærmere spesifiserte filterkriterier kan også brukes.
Betegnelse på fysisk lag i overbygningen i henhold til kodeliste OverbygningLagtype. Se Statens vegvesens Hb N200 (2018)
N200 https://svv-cm-sv-apppublic-prod.azurewebsites.net/product/859924/nb 3.3.1Dekke Dekke skal velges på grunnlag av ÅDT i åpningsåret. Tykkelser skal minimum tilfredsstille krav gitt i Tabell 3.17.
N200 https://svv-cm-sv-apppublic-prod.azurewebsites.net/product/859924/nb Sorteringer og materialtyper som kan benyttes i forsterkningslag er: —Kult 22/125, 22/180 —Pukk 11/90, 16/90 —Samfengt knust berg 0/63, 0/90 —Grus (knust/uknust) 0/63, 0/90 —Resirkulerte materialer 0/63, 0/90, 0/125, 22/125, 11/90, 16/90
N200 https://svv-cm-sv-apppublic-prod.azurewebsites.net/product/859924/nb Tabell 3.6viser en oversikt over anbefalte asfalttyper i slitelag ut fra bruksområde, trafikkmengde og dominerende p åkjenning. Piggdekkslitasje: Piggdekkavgift, større andel av piggfrie vinterdekk og mer slitesterke asfaltdekker har ført til at problemet med piggdekkslitasje er redusert. Likevel er bruk av piggdekk en vesentlig årsak til spordannelse i de deler av landet som har høy piggdekkandel. Piggdekkslitasjen er størst på veger med høy hastighet og stor trafikkmengde. I byer og tettsteder er piggdekkbruk fortsatt hovedårsaken til høye svevestøvnivåer på tørre vinterdager. Statiske lastpåkjenninger: Industriområder og parkeringsplasser for tungtrafikk er utsatt for tunge statiske lastpåkjenninger. Stillestående trafikk på veger setter også spesielt store krav til asfaltdekkets deformasjonsegenskaper, slik som i busslommer og foran signalregulerte kryss. Det legges spesielt vekt på deformasjonsegenskapene på veger med særlig mye tungtrafikk, slik som veger inn til industriområder, omlastingsområder for gods etc. Vegtrafikkstøy: Bruk av støysvakt dekke er ett av flere mulige støyreduserende tiltak i byer og tettbygde strøk. Tynndekker og dekker med redusert øvre steinstørrelse anbefales der hastighetsnivået for trafikken er 40 – 80 km/t. En forutsetning for bruk av drensasfalt er at hastigheten er 70 km/t eller høyere på grunn av at trafikken da vil bidra til å holde porene i asfaltoverflaten åpne i lengre tid. Ved bruk av drensasfalt er det en forutsetning at underlaget er plant, og det sikres fritt avløp for vann ut til sidene. Klimapåkjenninger: Aldring som følge av klimatiske påkjenninger blir ofte bestemmende for dekkelevetiden på det lavtrafikkerte vegnettet og på områder der de trafikale påkjenningene er små, f.eks. på fortau, gang- og sykkelveger, vegskuldre o.l.
N200 https://svv-cm-sv-apppublic-prod.azurewebsites.net/product/859924/nb 3.1.5.3 Bruksområde for bærelag Tabell 3.7 viser bruksområder for anbefalte materialer i b ærelag. Andre bærelagsmaterialer er beskrevet i kapittel 4.6. Tabell 3.7 — Bruksområder for materialer i bærelag
N200 https://svv-cm-sv-apppublic-prod.azurewebsites.net/product/859924/nb ed valg av konstruksjonstype og materialer i overbygningen tas det hensyn til mengden tunge kjøretøy. For valg av vegdekke vil antallet lette kjøretøy også være viktig. En viktig parameter for bæreevnemessig dimensjonering er dimensjonerende trafikkbelastning, N. N er summen av ekvivalente 10 tonns aksler per felt i dimensjoneringsperioden. KRAV 3.3 SKAL GJELDENDE FRA 22.06.2021 Trafikkgruppe bestemmes ut fra antall ekvivalente 10 tonns aksler (N) per felt i dimensjoneringsperioden, og skal være i henhold til Tabell 3.1.
N200 https://svv-cm-sv-apppublic-prod.azurewebsites.net/product/859924/nb Tabell 3.6 — Anbefalte asfalttyper i slitelag ut fra dominerende påkjenning og bruksområde
Betegnelse på fysisk lag i underbygningen i henhold til kodeliste UnderbygningLagtype. Se Statens vegvesens Hb N200 (2018)
Vegkropp: Vegens overbygning og underbygning, samt planum. Se Statens vegvesens Hb N200 (2018)
Topp-overflata på vegkroppelementet. Bunnflata på vegkroppelementet antas sammenfallende med ToppOveflate på vegkroppelementet under.
EI linje som følger ytterkanten (lengst bort fra senter veg) på flaten som beskrives. Indre kant antas sammenfallende med ytre kant på vegkroppelementet innafor. Antas "underordnet" beregningsmål basert på bredde/helling Kommentar: Bør vurdere å bruke StringLine-delen av modellen i stedet for denne