Betegnelse på fysisk lag i overbygningen i henhold til kodeliste OverbygningLagtype. Se Statens vegvesens Hb N200 (2018)
N200 https://svv-cm-sv-apppublic-prod.azurewebsites.net/product/859924/nb 3.3.1Dekke Dekke skal velges på grunnlag av ÅDT i åpningsåret. Tykkelser skal minimum tilfredsstille krav gitt i Tabell 3.17.
N200 https://svv-cm-sv-apppublic-prod.azurewebsites.net/product/859924/nb Sorteringer og materialtyper som kan benyttes i forsterkningslag er: —Kult 22/125, 22/180 —Pukk 11/90, 16/90 —Samfengt knust berg 0/63, 0/90 —Grus (knust/uknust) 0/63, 0/90 —Resirkulerte materialer 0/63, 0/90, 0/125, 22/125, 11/90, 16/90
N200 https://svv-cm-sv-apppublic-prod.azurewebsites.net/product/859924/nb Tabell 3.6viser en oversikt over anbefalte asfalttyper i slitelag ut fra bruksområde, trafikkmengde og dominerende p åkjenning. Piggdekkslitasje: Piggdekkavgift, større andel av piggfrie vinterdekk og mer slitesterke asfaltdekker har ført til at problemet med piggdekkslitasje er redusert. Likevel er bruk av piggdekk en vesentlig årsak til spordannelse i de deler av landet som har høy piggdekkandel. Piggdekkslitasjen er størst på veger med høy hastighet og stor trafikkmengde. I byer og tettsteder er piggdekkbruk fortsatt hovedårsaken til høye svevestøvnivåer på tørre vinterdager. Statiske lastpåkjenninger: Industriområder og parkeringsplasser for tungtrafikk er utsatt for tunge statiske lastpåkjenninger. Stillestående trafikk på veger setter også spesielt store krav til asfaltdekkets deformasjonsegenskaper, slik som i busslommer og foran signalregulerte kryss. Det legges spesielt vekt på deformasjonsegenskapene på veger med særlig mye tungtrafikk, slik som veger inn til industriområder, omlastingsområder for gods etc. Vegtrafikkstøy: Bruk av støysvakt dekke er ett av flere mulige støyreduserende tiltak i byer og tettbygde strøk. Tynndekker og dekker med redusert øvre steinstørrelse anbefales der hastighetsnivået for trafikken er 40 – 80 km/t. En forutsetning for bruk av drensasfalt er at hastigheten er 70 km/t eller høyere på grunn av at trafikken da vil bidra til å holde porene i asfaltoverflaten åpne i lengre tid. Ved bruk av drensasfalt er det en forutsetning at underlaget er plant, og det sikres fritt avløp for vann ut til sidene. Klimapåkjenninger: Aldring som følge av klimatiske påkjenninger blir ofte bestemmende for dekkelevetiden på det lavtrafikkerte vegnettet og på områder der de trafikale påkjenningene er små, f.eks. på fortau, gang- og sykkelveger, vegskuldre o.l.
N200 https://svv-cm-sv-apppublic-prod.azurewebsites.net/product/859924/nb 3.1.5.3 Bruksområde for bærelag Tabell 3.7 viser bruksområder for anbefalte materialer i b ærelag. Andre bærelagsmaterialer er beskrevet i kapittel 4.6. Tabell 3.7 — Bruksområder for materialer i bærelag
N200 https://svv-cm-sv-apppublic-prod.azurewebsites.net/product/859924/nb ed valg av konstruksjonstype og materialer i overbygningen tas det hensyn til mengden tunge kjøretøy. For valg av vegdekke vil antallet lette kjøretøy også være viktig. En viktig parameter for bæreevnemessig dimensjonering er dimensjonerende trafikkbelastning, N. N er summen av ekvivalente 10 tonns aksler per felt i dimensjoneringsperioden. KRAV 3.3 SKAL GJELDENDE FRA 22.06.2021 Trafikkgruppe bestemmes ut fra antall ekvivalente 10 tonns aksler (N) per felt i dimensjoneringsperioden, og skal være i henhold til Tabell 3.1.
N200 https://svv-cm-sv-apppublic-prod.azurewebsites.net/product/859924/nb Tabell 3.6 — Anbefalte asfalttyper i slitelag ut fra dominerende påkjenning og bruksområde
Betegnelse på fysisk lag i underbygningen i henhold til kodeliste UnderbygningLagtype. Se Statens vegvesens Hb N200 (2018)