NIN Landskap

Standardiseringssekretariatet (Kartverket) 1.0

pakke

Beskrivelse: NiN landskap er et system for typifisering av landskapsmessig variasjon. NiN landskap er en del av Artsdatabanken sitt typesystem «Naturtyper i Norge (NiN)». Kartleggingsmetodikken er utviklet for Nordland fylke, og standarden er utviklet etter et pilotprosjekt i Nordland fylke. Systemet inneholder standardisert metodikk for avgrensing, typeklassifisering og beskrivelse av landskap, og forholder seg til definisjonene i den europeiske landskapskonvensjonen og i naturmangfoldloven. NiN landskap er en del av utviklingsarbeidet under NiN versjon 2.0, og vil med utgangspunkt i metodikken fra Nordlandsprosjektet videreutvikles til å gjelde for hele Norge. Landskapsnivået i NiN adresserer landskapsvariasjon på en romlig skala som er tilpasset kartlegging i målestokk 1:50 000. Landskapstypeinndelingen i NiN omfatter alle landskap fra naturlandskap, via jordbrukslandskap til bylandskapet. På grunnlag av digitale terrengformanalyser er det laget standardiserte kriterier for inndeling i hovedtyper og grupper av hovedtyper, som fanger opp variasjonen i landskapet på grov skala. Videre er det utarbeidet en typeinndeling for å adressere landskapsvariasjon i finere skala basert på variasjon i landskapets innhold og egenskaper. Variasjon i landskapet langs ti gradienter danner grunnlag for denne inndelingen.

Viser treff 1 - 25 av 25



NIN_Hovedtypegruppe objekttype

resultatet av en pragmatisk tredeling av landskap i innlandslandskap, kystlandskap og marine landskap


NIN_Landskap objekttype

generelt overordnet landskapsobjekt for NIN Landskap


NIN_Grunntypegruppe objekttype

samling av landskaps-grunntyper foretatt ved sammenslåing av trinn langs viktige landskapsgradienter


NIN_Landskapsgrense objekttype

grense for landskapsområder


NIN_Grunntype objekttype

ensartet type landskap med hensyn til overordnet landform og landskapets innhold av elementer slik det kommer til uttrykk gjennom plasseringen langs de viktigste landskapsgradientene


NIN_Hovedtype objekttype

ensartet type landskap med hensyn til store trekk i terrengform- og landformvariasjon


NIN_Variabel datatype

beskriver en grunntype ved hjelp av en kombinasjon av variabeltype og variabelverdi


DalOgNedskjæring kodeliste

Forkortelse: DN Aktuelt for: Dal og fjord (hovedtypene MD, KF og ID) Datagrunnlag: Nøkkelegenskapslinje (NEL) basert på DNI (dalnedskjæringsindeksen); som er lik Daldybde/(2×Dalbredde). Daldybden i et punkt måles som reliativt relieff basert på et 4 km nabolag (RR4), som gjør bruk av DEM klipt til dalformens utstrekning + 0,5 km. Dalbredden i et punkt i dalbunnen måles som 2× den maksimale avstanden fra et punkt innenfor en naboskapssirkel med radius 0,5 km til kanten av dalfiguren. Nøkkelegenskapslinja skal følge dalbunnen, i dalens lengderetning. Dette blir i praksis oppnådd ved å beregne DNI for alle piksler i dalbunnen som inneholder deler av en elvestreng. Trinndeling: DN har 4 klasser fra flat, åpen dal til smal, nedskåret og/eller bratt, karakterisert ved DNI som følger: DN = 1: DNI < 0,2, DN = 2: 0,2 = DNI = 0,4, DN = 3: 0,4 = DNI = 0,6 DN = 4: DNI > 0,6


Jordbrukspreg kodeliste

Forkortelse: JP Aktuelt for: Alle hovedtyper som hører til innland og kyst (I og K) Tre trinn Datagrunnlag: (N50 signatur, dyrka mark) Jordbruksindeksen (JI), frekvens av dyrkamark beregnet i standardraster og 500 m målenabolag (naboskapssirkel med diameter 1 km)


BorealtEllerAlpintLandskap kodeliste

Forkortelse: BA Aktuelt for: Alle hovedtype-AE'er som hører til hovedtypegruppe innlandslandskap (I) Tre trinn. Datagrunnlag:

  • Topografisk kart
  • Modell for utbredelsen av 'boreal hei' (trebare arealer under skoggrensa som ikke er utbygd eller oppdyrket); inngår i 'arealer under klimatisk skoggrense, dvs. BA = 1)
  • Modell for klimatisk skoggrense


NIN_TypeVariabel kodeliste

ulike variabeltyper som brukes for å beskrive en grunntype


NIN_GrunntypegruppeInndeling kodeliste

På grunnlag av grunntype inndelingen, er det foretatt en pragmatisk utvelgelse av de viktigste landskapsgradientene for hver grunntype, og en sammenslåing av originaltrinn langs disse som følger:

  1. DN med 2 samletrinn (originaltrinn 1/2 og 3/4)
  2. RE med 2 samletrinn (originaltrinn 1/2 og 3)
  3. SP med 2 samletrinn (originaltrinn 1–3 og 4–6)
  4. OI med 3 samletrinn (originaltrinn 1/2, 3/4 og 5/6)
  5. JP med 2 samletrinn (originaltrinn 1/2 og 3)
  6. BA med 2 samletrinn (originaltrinn 1/2 og 3)
Landskapsgradientene brepreg (BP) og tindelandskapspreg (TP) overstyrer grunntypeinndelingen når disse er inkludert som viktige variabler, det vil si at forekomst av spesialtrinn langs disse definerer en egen grunntypegruppe, uansett trinn for andre landskapsvariabler (det antas at OEer med sterkt bre- eller tindelandskapspreg mangler infrastruktur og jordbrukspreg).


Relieff kodeliste

Forkortelse: RE Aktuelt for: AE'er for ås-, vidde- og fjell-landskap (hovedtypene MA, KS, KA og IA) Datagrunnlag: RR1 (Relativt relieff) (høydeforskjell) i standardraster og 500 m målenabolag (naboskapssirkel med diameter 1 km). Relieff (relativt relieff) deles i tre trinn. Gradienten er komplementær til dalnedskjæring (DN), uttrykker grov-skala terrengform og brukes først og fremst til inndeling av ås- og fjell-landskapsfigurer. Den brukes ikke til inndeling av hovedtyper for dal og fjord.


NIN_type kodeliste

liste over ulike landskapsgrensenivå


Skjærgårdspreg kodeliste

Forkortelse: SP Aktuelt for: Alle hovedtype-AE'er som hører til hovedtypegruppe kystlandskap (K) Datagrunnlag: Øystørrelse (N50 signatur) og AI1 (afotisk indeks; beregnet for naboskapssirkel 1 km som frekvens av piksler med h o.h. > enn –30 m (altså maks ned til – 30 meter) under havnivå som er maksdybde på strandflateplattformen som må være sammenhengende for å være del av et landskapsområde i skjærgården, beregnet i standardraster. Gradienten brukes bare til inndeling innenfor hovedtyper for kystlandskap, og er særlig viktig innenfor kystslettelandskap. Den er delt i ett normaltrinn (trinn 2) og fem spesialtrinn, hvorav trinn 1 representerer spesialsituasjonen der et egenskapsområde uten kystlinje fradeles en kystlandskaps-hovedtypearealenhet.


Myrpreg kodeliste

Forkortelse: MP Aktuelt for: Alle hovedtyper som hører til innland og kyst (I og K) To trinn. Datagrunnlag: Myrindeksen (MI), frekvens av myr beregnet i standardraster og 500 m målenabolag (naboskapssirkel med diameter 1 km), basert på primærvariabelen forekomst av myr (N50-signatur). Merk at MI beregnes som frekvens i landareal-delen av naboskapssirkelen. Myrpreg deles i to trinn som vist i Tabell V8–10. Gradienten er delt i ett normaltrinn (trinn 1) og ett spesialtrinn.


NIN_HovedtypeInndeling kodeliste

Inndelingen i 10 hovedtyper og samlingen av de 3 hovedtypegrupper som er basert på prinsipper og kriterier som anses å være så generelle at inndelingen ned til disse nivåene er gyldig for hele Norge. I Nordland fylke er fem hovedtyper påvist: 1. Hovedtypegruppe innlandslandskap (I)

  • Hovedtype dallandskap (ID)
  • Hovedtype ås- og fjell-landskap (IA)
2. Hovedtypegruppe kystlandskap (K)
  • Hovedtype fjordlandskap (KF)
  • Hovedtype kystslettelandskap (KS)
  • Hovedtype ås- og fjellkyst (KA)
Hovedtypen innlandsslettelandskap er ikke påvist i Nordland fylke. Marine hovedtyper er ennå ikke kartlagt.


Brepreg kodeliste

Forkortelse: BP Aktuelt for: AE’er for ås-og fjellandskap og innlanddallandskap (IÅ og ID) Datagrunnlag: (N50-signatur). Breindeksen (BrI), frekvens av bre beregnet i standardraster og 500 m målenabolag (naboskapssirkel med diameter 1 km), basert på primærvariabelen forekomst av bre (N50-signatur). Brepreg deles i to trinn. Gradienten brukes bare til inndeling innenfor hovedtyper for innlandslandskap. Gradienten er delt i ett normaltrinn (trinn 1) og ett spesialtrinn.


NIN_HovedtypegruppeInndeling kodeliste

Inndelingen i 3 hovedtypegrupper er basert på prinsipper og kriterier som anses å være så generelle at inndelingen ned til disse nivåene er gyldig for hele Norge: 1. Hovedtypegruppe innlandslandskap (I) 2. Hovedtypegruppe kystlandskap (K) 3. Hovedtypegruppe marine landskap (M) Marine hovedtypegrupper er ennå ikke kartlagt.


Innsjøpreg kodeliste

Forkortelse: IP Aktuelt for: Alle hovedtyper som hører til innland og kyst (I og K) To trinn. Datagrunnlag: (N50-signatur). Innsjøindeksen (II) frekvens av innsjøer beregnet i standardraster og 500 m målenabolag (naboskapssirkel med diameter 1 km), basert på primærvariabelen forekomst av innsjø (N50-signatur). Merk at II beregnes som frekvens i landareal-delen av naboskapssirkelen.


Tindelandskapspreg kodeliste

Forkortelse: TP Aktuelt for: AE’er for ås-og fjellandskap (IÅ og KÅ) Datagrunnlag: TPI1 (topographic position index) i standardraster og 500 m målenabolag (naboskapssirkel med diameter 1 km), basert på primærvariabelen høyde over havet tatt fra 25 m høydemodell. TPI er den gjennomsnittlige høydeforskjellen mellom fokuspunktet og de andre punktene i målenabolaget. Tindelandskapspreg deles i to trinn. Gradienten brukes bare til inndeling innenfor hovedtyper for innlandslandskap, fordi tindelandskapspreg nær kysten gir grunnlag for utskilling av en innlandsfjell-landskaps-arealenhet uansett størrelse.


OmfangAvInfrastruktur kodeliste

Forkortelse: OI Aktuelt for: Alle hovedtyper som hører til innland og kyst (I og K) Seks trinn Datagrunnlag: (Matrikkelen, NVE kraftanleggdatabase og N50-signatur) Infrastrukturindeks (IfI), en indeks med tre komponenter (alle målt i en naboskapssirkel med diameter 1 km) som summeres; (a) en bygningskomponent (ByI), (b) en komponent (KfI) som adresserer forekomst av sterkt menneskepåvirket fastmarksareal (resultatet av inngrep) som bidrar til å gi landskapet et ’menneskelandskapspreg’, og (c) en komponent (ØI) for ’øvrige inngrep’ slike som regulerte vann og elver, vindmøller og infrastruktur knyttet til disse. Alle de tre komponentene 2-logaritmetransformeres før de tas inn i samleformelen for IfI, slik at økningen i indeksverdi pr. piksel med infrastruktur av gitt type er størst når omfanget av infrastrukturen av relevant type er lav.


NIN_VariabelVerdi union

samling av ulike utpregningsgraddomener i form av kodelister som brukes for å beskrive en grunntype