samlebegrep for de enkelte matrikkelenhetstypene. Matrikkellova § 3: "I denne lova tyder: b) matrikkeleining: grunneigedom, anleggseigedom, eigarseksjon, jordsameige eller festegrunn, jf. § 5, ". Matrikkellova § 5: "Matrikkeleiningar Følgjande objekt kan opprettast som eigne matrikkeleiningar: a) grunneigedom, eigedom som er avgrensa ved eigedomsgrenser på jordoverflata og som med dei avgrensingane som følgjer av at det eventuelt er oppretta anleggseigedom etter bokstav b, strekkjer seg så langt nedover i grunnen og oppover i lufta som privat eigedomsrett rekk etter alminnelege reglar, b) anleggseigedom, ein bygning eller konstruksjon, eller eit avgrensa fysisk volum som er tillate utbygt, og som er utskilt som eigen eigedom. Fast anlegg på eigarlaus sjøgrunn eller i eigarlaus undergrunn kan også opprettast som anleggseigedom, c) eigarseksjon, d) jordsameige, grunnareal som ligg i sameige mellom fleire grunneigedommar, og der sameigepartane inngår i grunneigedommane, og e) festegrunn, del av grunneigedom eller jordsameige som nokon har festerett til eller som kan festast bort, eller som nokon har ein tilsvarande eksklusiv og langvarig bruksrett til. Ny matrikkeleining er oppretta når eininga er ført inn i matrikkelen. Einingar, under dette rettar, som er tildelte matrikkelnummer etter tidlegare regelverk, blir rekna som matrikkeleining og kan stå oppført i matrikkelen. "
abstrakt objekt som bærer en rekke egenskaper som er fagområde-uavhengige og kan benyttes for alle objekttyper Merknad: Spesielt i produktspesifikasjonsarbeid vil en velge egenskaper og av grensningslinjer fra denne klassen.
Inneholder informasjon som ligger på relasjonen mellom matrikkelenhet og teig. Representasjonspunktet hentes fra hovedteig og i visninger.
abstrakt objekt som bærer en rekke egenskaper som er fagområde-uavhengige og kan benyttes for alle objekttyper Merknad: Spesielt i produktspesifikasjonsarbeid vil en velge egenskaper og av grensningslinjer fra denne klassen.
Eierforhold. I åpne data er dette i første omgang bare matrikkelenheter som eier andre matrikkelenheter. (Kommunenummer er med i denne klassen pga søkefunksjonalitet /rask tilgang)
Et koordinatbestemt punkt som er påvist, beskrevet og/eller markert spesielt i den geografiske avgrensinga av teigen. Merknad1: Kan også være et registreringsteknisk hjelpepunkt. Merknad 2: Et teiggrensepunkt må i matrikkelen tilhøre minst en teiggrense når teiggrensen ”biter seg i halen” ellers må den tilhøre minst to teiggrenser. Et teiggrensepunkt er enten i starten eller slutten av en teiggrense. I matrikkelen er teiggrensepunktene ”delte”, noe som medfører at det ikke tillates sammenfallende teiggrensepunkter. To teiggrensepunkt kan ikke ligge nærmere hverandre enn 1 cm
abstrakt objekt som bærer en rekke egenskaper som er fagområde-uavhengige og kan benyttes for alle objekttyper Merknad: Spesielt i produktspesifikasjonsarbeid vil en velge egenskaper og av grensningslinjer fra denne klassen.
Et koordinatbestemt punkt som er påvist, beskrevet og/eller markert spesielt i den geografiske avgrensinga av anleggsprojeksjonsflata. Merknad: Samme punkt kan være registrert flere ganger når det inngår i ulike anleggsprojeksjonsgrenser
Linjer som beskriver matrikkelenhetens utstrekning i planet. Hjelpelinjer er en form for teiggrense og brukes der en mangler eiendomsgrense (matrikkelenhetsgrenser). Legges inn i systemet for å kunne danne flater. Det kan ikke oppgis areal uten merknad på eiendommer som mangler eiendomsgrenser. Teiggrensen kan representeres grafisk som: · Linjestykke, rett linje mellom to teiggrensepunkt. · Bue, sirkelbuen mellom to teiggrensepunkt. · Kurve, en kontinuerlig krum linje der det enkelte punktet i sekvensen ikke har noen spesiell betydning. (benyttes for å beskrive avgrensinger når disse følger naturlige terrengdetaljer).
abstrakt objekt som bærer en rekke egenskaper som er fagområde-uavhengige og kan benyttes for alle objekttyper Merknad: Spesielt i produktspesifikasjonsarbeid vil en velge egenskaper og av grensningslinjer fra denne klassen.
abstrakt objekt som bærer en rekke egenskaper som er fagområde-uavhengige og kan benyttes for alle objekttyper Merknad: Spesielt i produktspesifikasjonsarbeid vil en velge egenskaper og av grensningslinjer fra denne klassen.
abstrakt objekt som bærer en rekke egenskaper som er fagområde-uavhengige og kan benyttes for alle objekttyper Merknad: Spesielt i produktspesifikasjonsarbeid vil en velge egenskaper og av grensningslinjer fra denne klassen.
Linjer som beskriver matrikkelenhetens utstrekning i planet. Matrikkelenhetsgrense (eiendomsgrense) er en form for teiggrense. Hjelpelinjer er også en form for teiggrense og brukes der en mangler matrikkelenhetsgrenser. Legges inn i systemet for å kunne danne flater. Det kan ikke oppgis areal på eiendommer som mangler eiendomsgrenser. Merknad, teknisk: To naboteiger deler samme grense, noe som innebærer at teiggrenser i matrikkelen må tilhøre enten en eller to teiger, da løse teiggrenser ikke tillates. Teiggrenser kan også være administrative grenser, det vil si at de også representer kommune-/fylkes- eller riksgrenser. Teiggrensen kan representeres grafisk som: · Linjestykke, rett linje mellom to teiggrensepunkt. · Bue, sirkelbuen mellom to teiggrensepunkt. · Kurve, en kontinuerlig krum linje der det enkelte punktet i sekvensen ikke har noen spesiell betydning. (benyttes for å beskrive avgrensinger når disse følger naturlige terrengdetaljer). Samme teiggrense skal kun være representert en gang i Matrikkelen
abstrakt objekt som bærer en rekke egenskaper som er fagområde-uavhengige og kan benyttes for alle objekttyper Merknad: Spesielt i produktspesifikasjonsarbeid vil en velge egenskaper og av grensningslinjer fra denne klassen.
Inneholder informasjon som ligger på relasjonen mellom matrikkelenhet og anleggsprojeksjonsflate.
Avbildning på jordoverflata av en anleggseiendom (volum) som ligger over eller under bakken. Merknad: Avgrenses av anleggsprojeksjonsgrenser. Anleggsprojeksjonsflater kan overlappe hverandre når de ligger i ulike nivå. Anleggsprojeksjonflater har ikke delt geometri. Flaten kan ha indre hull. Anleggseiendom kan ha en kombinasjon av teig(er) på bakken og projeksjoner av volumer over/under bakken. Teigene på bakken registreres som Teig og ikke som Anleggsprojeksjonsflate.
abstrakt objekt som bærer en rekke egenskaper som er fagområde-uavhengige og kan benyttes for alle objekttyper Merknad: Spesielt i produktspesifikasjonsarbeid vil en velge egenskaper og av grensningslinjer fra denne klassen.
abstrakt objekt som bærer en rekke egenskaper som er fagområde-uavhengige og kan benyttes for alle objekttyper Merknad: Spesielt i produktspesifikasjonsarbeid vil en velge egenskaper og av grensningslinjer fra denne klassen.
Linjer som beskriver matrikkelenhetens utstrekning i planet. Teiggrensen kan representeres grafisk som: · Linjestykke, rett linje mellom to teiggrensepunkt. · Bue, sirkelbuen mellom to teiggrensepunkt. · Kurve, en kontinuerlig krum linje der det enkelte punktet i sekvensen ikke har noen spesiell betydning. (benyttes for å beskrive avgrensinger når disse følger naturlige terrengdetaljer).
Linjer som beskriver anleggseiendommens utstrekning i planet. Merknad: Anleggsprojeksjonsgrenser dannes av anleggsprojeksjonspunkt og danner anleggsprojeksjonsflater. På grunn av at avbildningen kan gjelde ulike anleggseiendommer på forskjellig nivå kan det finnes ”doble” anleggsprojeksjonsgrenser.
abstrakt objekt som bærer en rekke egenskaper som er fagområde-uavhengige og kan benyttes for alle objekttyper Merknad: Spesielt i produktspesifikasjonsarbeid vil en velge egenskaper og av grensningslinjer fra denne klassen.
En teig er et sammenhengende areal som avgrenses av teiggrense. Merknad: Matrikkelenheten Anleggseiendom kan ha en kombinasjon av teig(er) på bakken og projeksjoner av volumer over/under bakken. Teigene på bakken registreres som Teig og ikke som Anleggsprojeksjonsflate.
Entydig identifisering av matrikkelenhet, definert i matrikkelforskrift § 7. Matrikkelnummeret for grunneiendom, anleggseiendom og jordsameie skal bestå av et kommunenummer, gårdsnummer og et bruksnummer. Bruksnummeret inngår i en fortløpende nummerering innenfor gårdsnummeret. Matrikkelnummer for festegrunn skal bestå av kommunenummer, gårdsnummer, bruksnummer og festenummer. Festenummeret inngår i en fortløpende nummerering av festegrunn på vedkommende grunneiendom eller jordsameie. Matrikkelnummer for eierseksjon skal bestå av kommunenummer, gårdsnummer, bruksnummer og seksjonsnummer. Dersom eierseksjonen ligg på festegrunn, skal festenummeret være en del av matrikkelnummeret. Seksjonsnummeret inngår i en fortløpende nummerering av eierseksjonene på vedkommende grunneiendom, anleggseiendom eller festegrunn.
Unik identifikasjon av et objekt, ivaretatt av den ansvarlige produsent/forvalter, som kan benyttes av eksterne applikasjoner som referanse til objektet. NOTE1 Denne eksterne objektidentifikasjonen må ikke forveksles med en tematisk objektidentifikasjon, slik som f.eks bygningsnummer. NOTE 2 Denne unike identifikatoren vil ikke endres i løpet av objektets levetid.
Unik identifikasjon av et objekt, ivaretatt av den ansvarlige produsent/forvalter, som kan benyttes av eksterne applikasjoner som referanse til objektet. NOTE1 Denne eksterne objektidentifikasjonen må ikke forveksles med en tematisk objektidentifikasjon, slik som f.eks bygningsnummer. NOTE 2 Denne unike identifikatoren vil ikke endres i løpet av objektets levetid.
Unik identifikasjon av et objekt, ivaretatt av den ansvarlige produsent/forvalter, som kan benyttes av eksterne applikasjoner som referanse til objektet. NOTE1 Denne eksterne objektidentifikasjonen må ikke forveksles med en tematisk objektidentifikasjon, slik som f.eks bygningsnummer. NOTE 2 Denne unike identifikatoren vil ikke endres i løpet av objektets levetid.
Unik identifikasjon av et objekt, ivaretatt av den ansvarlige produsent/forvalter, som kan benyttes av eksterne applikasjoner som referanse til objektet. NOTE1 Denne eksterne objektidentifikasjonen må ikke forveksles med en tematisk objektidentifikasjon, slik som f.eks bygningsnummer. NOTE 2 Denne unike identifikatoren vil ikke endres i løpet av objektets levetid.
Unik identifikasjon av et objekt, ivaretatt av den ansvarlige produsent/forvalter, som kan benyttes av eksterne applikasjoner som referanse til objektet. NOTE1 Denne eksterne objektidentifikasjonen må ikke forveksles med en tematisk objektidentifikasjon, slik som f.eks bygningsnummer. NOTE 2 Denne unike identifikatoren vil ikke endres i løpet av objektets levetid.
Unik identifikasjon av et objekt, ivaretatt av den ansvarlige produsent/forvalter, som kan benyttes av eksterne applikasjoner som referanse til objektet. NOTE1 Denne eksterne objektidentifikasjonen må ikke forveksles med en tematisk objektidentifikasjon, slik som f.eks bygningsnummer. NOTE 2 Denne unike identifikatoren vil ikke endres i løpet av objektets levetid.
Unik identifikasjon av et objekt, ivaretatt av den ansvarlige produsent/forvalter, som kan benyttes av eksterne applikasjoner som referanse til objektet. NOTE1 Denne eksterne objektidentifikasjonen må ikke forveksles med en tematisk objektidentifikasjon, slik som f.eks bygningsnummer. NOTE 2 Denne unike identifikatoren vil ikke endres i løpet av objektets levetid.
Unik identifikasjon av et objekt, ivaretatt av den ansvarlige produsent/forvalter, som kan benyttes av eksterne applikasjoner som referanse til objektet. NOTE1 Denne eksterne objektidentifikasjonen må ikke forveksles med en tematisk objektidentifikasjon, slik som f.eks bygningsnummer. NOTE 2 Denne unike identifikatoren vil ikke endres i løpet av objektets levetid.
Unik identifikasjon av et objekt, ivaretatt av den ansvarlige produsent/forvalter, som kan benyttes av eksterne applikasjoner som referanse til objektet. NOTE1 Denne eksterne objektidentifikasjonen må ikke forveksles med en tematisk objektidentifikasjon, slik som f.eks bygningsnummer. NOTE 2 Denne unike identifikatoren vil ikke endres i løpet av objektets levetid.
Unik identifikasjon av et objekt, ivaretatt av den ansvarlige produsent/forvalter, som kan benyttes av eksterne applikasjoner som referanse til objektet. NOTE1 Denne eksterne objektidentifikasjonen må ikke forveksles med en tematisk objektidentifikasjon, slik som f.eks bygningsnummer. NOTE 2 Denne unike identifikatoren vil ikke endres i løpet av objektets levetid.
Kodeliste for ulike typer hjelpelinjer. Hjelpelinjer brukes når teiggrense ikke er kjent eller ikke er registrert i matrikkelen.
Type eierforhold som kommer fra Tinglysingssystemet, eller registrering er i matrikkelen for ikke tinglyste eierforhold. Framfeste brukes der det er flere nivå med festere. (fester fester bort på nytt osv.)
Kodeliste med mulige merknader til teigareal. Genereres ut fra HjelpelinjetypeKode på teigens teiggrenser.
metode som ligger til grunn for registrering av posisjon -- Definition - - method on which registration of position is based
nummerering av kommuner i henhold til Statistisk sentralbyrå sin offisielle liste samt et utvalg av utgåtte numre Merknad: Det presiseres at kommune alltid skal ha 4 sifre, dvs. eventuelt med ledende null. Kommune benyttes for kopling mot en rekke andre registre som også benytter 4 sifre.
Klassifikasjon av stedfestingsnøyaktighet på teiggrensepunkt er basert på kodet nøyaktighet på teiggrensepunktene. Klassifikasjon av stedfestingsnøyaktighet på grenser er basert på dårligste nøyaktighet til grensepunktene til grensen.
Angir at teiggrensen samtidig representerer en administrativ grense. Riksgrense er også fylkesgrense og kommunegrense. Fylkesgrense er også kommunegrense.
objektets beliggenhet i forhold til jordoverflaten Eksempel: Veg på bro, i tunnel, inne i et bygningsmessig anlegg, etc.
Arealkilde for det arealet som arealkildetypen er knyttet til. Viser hvordan arealet er framkommet.
Klassifikasjon av stedfestingsnøyaktighet på teig basert på kodet nøyaktighet på teiggrensepunktene (generert til teiggrense) og basert på om teigen er avgrenset av hjelpelinje eller omtvistet grense.