Berggrunn -2.1 Utkast

linje som angir spesielt viktig/særegen bergart som er for tynn til å vises som flate

bruddflate, knusningssone eller annen mekanisk diskontinuitet i berggrunnen

bruddflate eller bruddsone i berggrunnen der det har vært en relativ bevegelse mellom blokkene på hver side

abstrakt objekttype som bærer en rekke egenskaper som er fagområde-uavhengige og kan benyttes for alle objekttyper Merknad: Spesielt i produktspesifikasjonsarbeid vil en velge egenskaper og av grensningslinjer fra denne klassen.

delelinjen mellom to ulike bergartsflater. Bergartsgrenser

linje for å dele opp store flateobjekter Merknad: En del produktspesifikasjoner benytter spesifikke fiktive delelinjer.

punkt som angir måling av en lineær struktur i berggrunnen. Eksempel: foldeakse, minerallineasjon

linje som angir geologiske strukturer i berggrunnen

punkt som angir måling av en planstruktur i berggrunnen. Eksempel: Lagning, Foliasjon, Akseplan

avgrensningslinje for et kart som dekker et nærmere angitt geografisk område, ofte basert på en offentlig kartbladinndeling

betegnelse på en bergart, malm eller mineralmasse som fyller en sprekk eller spalte i berggrunnen

flate som representerer utbredelsen av en enkelt bergartstype eller en sammenblanding av flere bergartstyper som er for små til å kunne skilles ut enkeltvis

avgrensningen av nasjonen Norge på land mot andre nasjoner

generell avgrensningslinje, f.eks. mellom datasett med ulik kvalitet, innhold eller detaljering

beskrivelse av kvaliteten på stedfestingen. Merknad: Posisjonskvalitet er ikke konform med kvalitetsmodellen i ISO slik den er defineret i ISO19157:2013, men er en videreføring av tildligere brukte kvalitetsegenskaper i SOSI.

Unik identifikasjon av et objekt, ivaretatt av den ansvarlige produsent/forvalter, som kan benyttes av eksterne applikasjoner som referanse til objektet. NOTE1 Denne eksterne objektidentifikasjonen må ikke forveksles med en tematisk objektidentifikasjon, slik som f.eks bygningsnummer. NOTE 2 Denne unike identifikatoren vil ikke endres i løpet av objektets levetid.

strukturell hovedtype (Eks. forkastning, skjærsone, sprekk)

underinndeling av berggrunnen basert på berggrunnens innbyrdes alder, sammensetning og deformasjonshistorie (Eks. Bamble litotektoniske enhet, Undre Kaledonske dekkeserie)

angir grad av omdanning relativt til oppnådd likevekt innenfor definerte temperatur- og bergartstrykkintervall

hovedtype av bevegelsesretning langs en struktur (Eks. kompresjon, ekstensjon)

bergartstyper som er for tynn til å vises som flate, men som er spesielt viktig/særegen for den lokale og/eller regionale geologiske historien

metode som ligger til grunn for registrering av posisjon -- Definition - - method on which registration of position is based

sterkt forkortet liste (ca. 120) med de mest vanlige og/eller viktigste bergartstypene i Norge

strukturens betydning for den regionale tektonostratigrafien. Større forflytning/sprang gir høyere regionaltektonisk betydning (Eks. skyvesoner under dekkekompleks = Høy regionaltektonisk betydning, forkastning under flak = Lav regionaltektonisk betydning)

typer av geologiske kontakter som en bergartsgrense mellom to bergartsflater kan defineres av

undertype av bevegelsesretning langs en struktur (Eks. lav-vinklet normal, revers dekstral)

kvaliteten på registrering/kartlegging av tema sett i forhold til faktiske forhold i naturen. Ulik tematisk oppløsning/generaliseringsgrad kan være styrt av temaets samfunnsmessige betydning, områdets arealmessige betydning eller prosjektets økonomi. Med nøyaktighet i denne sammenheng menes hvor korrekt registreringen avspeiler objektets posisjon i naturen og presisjonen i valg av tematisk innhold i forhold til generalisering Merknad: Tematisk oppløsning/generaliseringsgrad kan være styrt av temaets samfunnsmessige betydning, områdets arealmessige betydning eller prosjektets målsetning

angir undertypen av strukturmåling (f.eks. lagning, sprekk, foldeakse) Merknad: Ytterligere informasjon og definisjon av strukturene finnes i NGU Skrifter nr. 113, s 52 og NGT vol. 66 (Nystuen 1986).

objektets beliggenhet i forhold til jordoverflaten Eksempel: Veg på bro, i tunnel, inne i et bygningsmessig anlegg, etc.

type kartbladinndeling

angir geologiske tidsera, -perioder og/eller -epoker som definert av den internasjonale stratigrafiske komite (https://stratigraphy.org/chart)

grovinndeling basert på berggrunnens innbyrdes alder og bevegelse Merknad: Hvorvidt de er dannet på det sted de ligger eller er flyttet på (overskjøvet)

hvor sikkert et geologisk objekt er påvist i terrenget, eller hvilken metode som ligger til grunn for påvisningen/registreringen