Rapport 626 - Lærebok Vegteknologi 5.4.5 Fiberduk/filterlag Når forskjellen mellom korngraderingen til materialet i grunnen og det nederste laget i overbygningen (forsterkningslag eller frostsikringslag) er så stor at det er fare for at finstoff kan trenge opp i overbygningen og gjøre denne mindre bæredyktig, er det nødvendig med et filterlag. Filterlaget skal være tilstrekkelig åpent til å slippe gjennom vann fra grunnen så det kan føres ut i grøftene. I dagens vegbygging brukes i hovedsak fiberduk (geotekstiler) som filter mellom undergrunnen og forsterkningslag, men sand/grus som oppfyller nærmere spesifiserte filterkriterier kan også brukes.
Den del av vegkroppen som er over traubunn/planum. Overbygningen kan bestå av frostsikringslag, filterlag (ev. fiberduk), forsterkningslag, bærelag og dekke (bindlag/bindelag og slitelag). Se Statens vegvesens Hb N200 (2018)
Rapport 626 - Lærebok Vegteknologi 4.2.2 Vegdekke Vegdekket skal gi trafikantene en jevn og god overflate å kjøre på og skal ha god friksjon under både tørre og våte forhold. På norske veger med fast dekke er det nå utelukkende bituminøse materialer som brukes. Bituminøse dekker kan deles inn i tre hovedgrupper ut fra produksjonsmetode; varmblandet asfalt, kaldblandet asfalt og overflatebehandling. Stive dekketyper kan brukes i alle trafikklasser og skal alltid legges i to lag; et nedre bindlag og et slitelag på toppen.
Rapport 626 - Lærebok Vegteknologi 4.2.3 Bærelag Bærelaget vil være utsatt for høye spenningsnivå under tunge trafikklaster og hjul med høyt ringtrykk (jfr. figur 4.3). Det stilles derfor strenge kvalitetskrav til bærelagsmaterialer. Bærelaget har en svært viktig funksjon i vegoverbygningen i å fordele trafikklastene videre ned til forsterkningslaget uten at det oppstår deformasjoner eller nedknusing av steinmaterialer. Sjekk tabell 3.7 i N200 for kombinasjoner av Dim Trafikkgruppe og Bærelagstype
Rapport 626 - Lærebok Vegteknologi Stive dekketyper kan brukes i alle trafikklasser og skal alltid legges i to lag; et nedre bindlag og et slitelag på toppen. Minimum tykkelse på hvert av lagene er 3,0 cm. I en vegkonstruksjon 74 Kapittel 4 Vegens oppbygning med stivt dekke bidrar dekket i betydelig grad til vegkonstruksjonens totale styrke. Normal lastfordelingskoeffisient (jfr. figur 4.20) for stive dekketyper er a = 3,0 som gir en god fordeling av de tunge trafikklastene ned på bærelaget.
N200 https://svv-cm-sv-apppublic-prod.azurewebsites.net/product/859924/nb 2.1.6.3.1Åpen drenering - dyp sidegrøft
N200 https://svv-cm-sv-apppublic-prod.azurewebsites.net/product/859924/nb 2.1.6.3.2 Lukket drenering med grunn sidegrøft
En fellesbetegnelse for undergrunn, forbedret og fylling opp til planum. Den del av vegkroppen som er under traubunn/planum. Underbygningen kan bestå av fylling, undergrund og undergrunn, forbedret. Se Statens vegvesens Hb N200 (2018)
Rapport 626 - Lærebok Vegteknologi 4.2.5 Frostsikringslag Ved å bygge opp dekket, bærelaget og forsterkningslaget slik som beskrevet blir vegens bæreevne sikret. Normalt bygger vi for at vegen kan trafikkeres med 10 tonn tillatt aksellast. Men selv om bæreevnen er sikret kan frost som trenger ned i undergrunnen føre til telehiv. Det legges stadig mer vekt på å sikre nybygde veger slik at telehiv unngås. Det må da legges inn et eget frostsikringslag. Dette er nærmere beskrevet i kapittel 9. sjekk tabell 3.13 i N200 for dimensjonering
Rapport 626 - Lærebok Vegteknologi 4.2.4 Forsterkningslag Forsterkningslaget har to hovedfunksjoner: - Lastfordeling for å unngå overbelastning av undergrunnen Kapittel 4 Vegens oppbygning 75 - Drenering for å bidra til lavt vanninnhold i de overliggende lag Vanligvis brukes knuste steinmaterialer i forsterkningslaget. Sorteringene angis med øvre og nedre millimetergrense.
Planum kalles også traubunn, og er overflaten av underebygningen. Traubunn er graveflate som graves ut, eller toppflate bearbeidet undergrunn som gjøres før oppbygging av overbygning. ved bygging av veg, Se Statens vegvesens Hb N200 (2018)
Rapport 626 - Lærebok Vegteknologi 5.4.5 Fiberduk/filterlag Når forskjellen mellom korngraderingen til materialet i grunnen og det nederste laget i overbygningen (forsterkningslag eller frostsikringslag) er så stor at det er fare for at finstoff kan trenge opp i overbygningen og gjøre denne mindre bæredyktig, er det nødvendig med et filterlag. Filterlaget skal være tilstrekkelig åpent til å slippe gjennom vann fra grunnen så det kan føres ut i grøftene. I dagens vegbygging brukes i hovedsak fiberduk (geotekstiler) som filter mellom undergrunnen og forsterkningslag, men sand/grus som oppfyller nærmere spesifiserte filterkriterier kan også brukes.