Enhet som lager elektrisk energi fra et drivstoff ved å la det reagere med oksygen ved hjelp av et oksidasjonsmiddel i en elektrokjemisk prosess. Drivstoffet er vanligvis hydrogen eller naturgass, men andre hydrokarboner og alkoholer kan også benyttes, f.eks. propan, LPG, metanol eller biogass. Som oksidasjonsmiddel brukes oftest oksygen.
Angir hvordan system knyttet inn i interkontroll systemet.