Standardiseringssekretariatet (Kartverket)
Utkast
1.0
Beskrivelse: Kjernemodellen
Kjernemodellen er en informasjonsmodell som definere data og datastrukturer som er felles for alle typer ledningsnettverk. Kjernemodellen er romslig nok til også å ivareta registreringer av ledningsnettverk med noe mangelfull informasjon, men gir samtidig mulighet for nøyaktig registrering av egenskaper, beliggenhet og nettverkstopologi. Fagspesifikke data for ledningsnettverkene er ikke med i kjernemodellen.
Kjernemodellen definerer:
et felles sett med objekttyper og egenskapsdata (klasser/attributter)
stedfesting (beliggenhet) av nettverket
hvordan nettverkskomponenter er sammenkoplet (nettverkstopologi)
hvordan ledningsobjekter (fra ulike nettverk) forholder seg til hverandre
Objekttyper
I kjernemodellen er de grunnleggende nettverkskomponenetene i et ledningsnettverk definert. I matematikken brukes nettverk synonymt med vektet graf, og inneholder to komponenter:
noder
kanter (også kalt lenker) er forbindelser mellom noder
I ledningsnettverk er noder modellert med objekttypenavn Kopling, mens lenker er døpt Ledning.
Merknader:
- Klassen Ledningskomponent er abstrakt og vil ikke forekomme som dataobjekt. I modellen definerer den felles informasjon for Ledning og Kopling som er den subtyper.
- En Ledning er også abstrakt og supertype for fysiske ledninger, kabler, rør, og omslutningsutstyr, men dekker også abstrakte ledningsobjekter som for eksempel trase.
- En Kopling kan selv ha en geografisk fysisk utforming, men i nettverket er den representert som punkt
Egenskaper
Identifikasjon
Alle nettverkskomponenter skal ha universell unik identifikator. I tidligere versjoner av SOSI del 1 finnes identifikasjon i SOSI_Objekt og kan utelates. Etter versjon 5.0 av SOSI del 1 er identifikasjon påkrevd og finnes i SOSI_Fellesegenskaper.
Referanser til andre systemer
Modellen gir mulighet til å registrere ulike referanser (koder) til andre systemer som inneholder tilleggsinformasjon til nettverksobjektene. F.eks referanse til et objekt i en BIM-modell, referanse til matrikkelen, referanse til detaljinformasjon om objektet i NS3420, etc. Datatypen Komponentkode er bærer av referanseinformasjonen.
Merk at Nettverkskomponent kan ha mange referanser til ulike kilder for tilleggsinformasjon.
Kodelister
Flere av attributtene i modellene er styrt av kodelister som angir lovlige verdier
Ledningsfagområde angir hvilket fagområde som Ledningsnettet tilhører
Ledningsstatus viser mulige verdier for bruksstatus for en Nettverkskomponent.
Vertikalnivå forteller i hvilke vertikalplan en ledning eller kopling befinner seg
Stedfesting av ledningsnettverket
Attributtene beliggenhet i Ledning og posisjon i Kopling muliggjør registrering av et antall linjer som stedfesting for en ledning, og et punkt som stedfesting for en Kopling.
I tillegg har Ledning og Kopling mulighet for å angi form som GM_Solid (som gir mulighet for 3D).
Merknad:
- Stedfesting er ikke obligatorisk informasjon for en ledning eller punkt. Stedfestingen kan være gitt via stedfesting av et relatert nettverkskomponent.
Nettverkstopologi - Ledningsnettverkets sammenkopling
Relasjonene tilKopling og fraKopling mellom Ledning og Kopling representerer informasjonen om nettverkstopologien. Relasjonene kan leses slik: En Ledning er tilkoplet 0 eller 1 Kopling, tilsvarende fraKopling. En Kopling kan være tilkoplet/frakoplet ingen, 1 eller flere Ledninger.
I tillegg finnes mange eksempler på at en Kopling ligger på en Ledning uten at ledningen av den grunn er delt i to ledningsobjekter. Relasjonen påLedning er bærer av denne informasjonen.
Merknad:
- En Kopling kan, samtidig som å ligge på en ledning, selvsagt være tilkoplet en annen ledning.
Innbyrdes relasjoner mellom koplinger
Det er ganske vanlig at en Kopling inneholder flere Koplinger tilhørende samme eller ulike ledningsnettverk. For eksempel kan en kum inneholde ventiler som igjen har måleinstrumenter. Relasjonen inngårI/inneholder er bærer av denne informasjonen.
Merknad:
- Ved denne relasjonen behøver ikke hver enkelt Kopling å være stedfestet med koordinat.
Innbyrdes relasjoner mellom ledninger
Ledninger kan ligge i andre ledninger. Eksempler, en kabel ligger i et framføringsrør, flere kabler ligger i en trase. Relasjonen iLedning/OmsluttesAv er bærer av slik informasjon.
Merknad:
- Ved denne relasjonen behøver ikke hver enkelt Ledning å være stedfestet med koordinat. Ledningen vil være indirekte stedfestet av den relaterte Ledningen.
I noen tilfeller kan en ledning som man logisk ser på som EN ledning, være delt opp i flere mindre ledninger, for eksempel ved utskifting av en ledningsstrekke. Det kan være behov for å ivareta informasjon om ledningen som helhet og informasjon om hver enkelt del av ledningen. Relasjonen bestårAv/erDelAv vil ivareta denne type informasjon
Ledningsnettverk objekttype
det samla systemet av ledninger og koplinger som til sammen utgjør en ”enhet”, sammenkoblet til et bestemt formål
Merknad: Ledningsnettverk kan være store (Vannforsyning til en hel kommune) eller kan være små (for eksempel gatelys for en bestemt gatestrekning).
Produktinformasjon datatype
Betegnelsen produktet har hos produsenten.
Nyttig når det skal skaffes fram erstatning for "utslitt" komponent.
Komponentreferanse datatype
kode for å identifiserer komponenten
Merknad: Kan være både komponent-type-kode (f-eks. GTIN/EAN strekkode) eller komponent-individ-kode (f.eks. for å identifisere en bestemt kum)
LedningsFagområde kodeliste
gruppering av fagmiljø, oftest med ulik fagutdanning, som har ansvar for ledningsnett knyttet til sitt fag.
Merknad: Hvert ledningsfagområde kan ha ansvar for flere ledningsnettverkstyper.
LedningHøydereferanse kodeliste
den høyden som høydedelen av stedfestingen til komponenten ( Ledning/beliggenhet og Kopling/posisjon) referer til.
Merknad: På VA-ledning er det kun to som er aktuelle:
- ToppUtvendig: ledning overkant, brukes på vannledning
- BunnInnvendig: brukes på avløpsledning