| Navn | Beskrivelse | Kodeverdi |
|---|---|---|
| Ingen | Definisjon: ingen fundament under navigasjonsobjektet. Gjelder for kun lyktehus. Lanterner må ha noe å festes på. | 0 |
| 3 benet stativ | Definisjon: Et stativ er en lite stillas, oppbygning eller lignende til støtte eller til å sette, henge noe på. Kilde: Bokmålsordbok fra Universitetsforlaget. Underbygningen eller fundamentet her er et stativ med 3 like bein festet sammen til å danne et stativ, som støtter det samme objektet som blir da holdt fast på plass fysisk opp i luften av dem. Denne kodelisten skiller mellom 3-, 4- og 5-benet stativer. Materialet: hva som helt som kan brukes til å lage et 3 benet stativ, hovedsakelig av metall. Aldri av betong. Oftest/alltid støttet for et lite lyktehus eller et lanterne. Andre kodeverdier brukes for disse andre metal objekter, avhengig av om fasongen er et fagverk, en båke, en rør, en søyle, stolpe eller stang. | 1 |
| 4 benet stativ | Definisjon: Et stativ er en lite stillas, oppbygning eller lignende til støtte eller til å sette, henge noe på. Kilde: Bokmålsordbok fra Universitetsforlaget. Underbygningen eller fundamentet her er et stativ med 4 like bein festet sammen til å danne et stativ, som støtter det samme objektet som blir da holdt fast på plass fysisk opp i luften av dem. Denne kodelisten skiller mellom 3-, 4- og 5-benet stativer. Materialet: hva som helt som kan brukes til å lage et 4 benet stativ, hovedsakelig av metall. Aldri av betong. Oftest/alltid støttet for et lite lyktehus eller et lanterne. Andre kodeverdier brukes for disse andre metal objekter, avhengig av om fasongen er et fagverk, en båke, en rør, en søyle, stolpe eller stang. | 2 |
| 5+ benet stativ | Definisjon: Et stativ er en lite stillas, oppbygning eller lignende til støtte eller til å sette, henge noe på. Kilde: Bokmålsordbok fra Universitetsforlaget. Underbygningen eller fundamentet her er et stativ med 5 eller flere like bein festet sammen til å danne et stativ, som støtter det samme objektet som blir da holdt fast på plass fysisk opp i luften av dem. Denne kodelisten skiller mellom 3-, 4- og 5+ benet stativer. Materialet: hva som helt som kan brukes til å lage et 5 eller flere benet stativ, hovedsakelig av metall. Aldri av betong. Oftest/alltid støttet for et lite lyktehus. Andre kodeverdier brukes for disse andre metal objekter, avhengig av om fasongen er et fagverk, en båke, en rør, en søyle, stolpe eller stang. | 3 |
| Betong | Definisjon: Alle underbygning for fyr og merker som er laget helt eller hovedsakelig av betong, uansett fasongen. Materialet: Kun betong. Andre kodeliste verdier skal brukes for én betongsøyle, flere betongsøyler, husvegg, og underbygninger laget av kompositt (flere) byggematerialer. Oftest/alltid støttet for et lite lyktehus. | 4 |
| Søyle, ikke metall | Definisjon: Én søyle er en slank støtte, eller en stolpe som bærer tungere objekter som, for eksempel, buer, tak og lignende. Kilde: Bokmålsordbok fra Universitetsforlaget. Materialet: Kun ikke metall, dvs. betong og kompositt materialer. Andre kodeverdier er brukt for flere betongsøyler og for enslige søyler som ikke er laget av betong, men av disse materialer: metall (jern og stål), plast eller kompositt materialer. Oftest/alltid støttet for et lite lyktehus. Stolper er litt tykkere enn stang, men ikke så tykk som en tårn eller en søyle. | 5 |
| Betongsøyler | Definisjon: Flere søyler lagt av betong. Det finnes lignende konstruksjoner hvor søylene er laget av støpejern (som avbildet); men andre kodeliste verdier må brukes for søyler av metall (jern og stål), plast eller kompositt materialer. En søyle er en slank støtte, eller en stolpe som bærer tungere objekter som, for eksempel, buer, tak og lignende. Kilde: Bokmålsordbok fra Universitetsforlaget. Materialet: Kun betong, men denne kodeverdien også inkluderer en kombinasjon hvor 1 eller 2 større komposittrør (diameter 1,2 - 2 meter) benyttes som forskaling, og hvor det armeres og støpes betong i disse. Komposittrørene blir da stående igjen som et skall utenpå betongsøylen. Stolper er litt tykkere enn stang, men ikke så tykk som en tårn eller en søyle. Disse kan skilles fra formen til 3-, 4-, og 5- benet stativer ved vinklene til benene. Oftest/alltid støttet for et lite lyktehus. | 6 |
| Båke | Definisjon: faststående sjømerke av tre eller jern eventuelt med et stort toppmerke som viser leia. Oftest er den plassert på en veldig synlig plass. Kilde: Bokmålsordbok fra Universitetsforlaget. Materialet: Alle, men er hovedsakelig laget av tre eller jern. Oftest uten et lanterne, men kan brukes som støttet for et lanterne. Andre kodeliste verdier er brukt for: trestolper, fagverk i tre og diverse støtte for navigasjonslys som er laget av tre. Andre kodeverdier brukes for disse andre metal objekter, avhenging av om fasongen er et fagverk, et stativ, en rør, en søyle, stolpe eller stang | 7 |
| Casingrør | Koden er ikke i bruk lenger. Erstattet av kodenr. 10. | 8 |
| Drillpiperør | Koden er ikke i bruk lenger. Erstattet av kodenr. 10. | 9 |
| Rør/mast av metall/kompositt | Definisjon: Et rør er noe som ligner en lang, hul sylinder eller en rund pipe. Kilde: Bokmålsordbok fra Universitetsforlaget. Definisjon: Et mast er en stolpe, stillas som feste for ledninger, antenne; eller en loddrett stang som bærer seil, lossebom, signallys e l (på fartøy). Kilde: Bokmålsordbok fra Universitetsforlaget. Materialet: lagt av metall, for eksempel, stål, jern, eller aluminium, og også av fundamenter som er hule komposittrør (som gjerne defineres som master). Inkluderer alle typer rør, også emnerør, casingrør og drillpiperør, også alle mast av metall eller kompositt (også en <<fast innspent monomast>> som er fast innspent på sjøbunnen og består av hule kompositt-master.), men ikke betongrør. Andre kodeverdier brukes for disse andre metal objekter, avhengig av om fasongen er et fagverk, en båke, en søyle, en stolpe eller en stang. Det nederste bildet til venstre er av en ny type <<rør>> som heter <<forspent monomast>> som det finnes noen få av. Det nederste bilde til høyre er en tiltenkt type som heter <<Staget monomast>> som er fortsatt under planlegging. Staget monomast finnes ikke i dag, men kan være et alternativ til å erstatte 3-, 5- og 6-beininger på sikt. | 10 |
| Fagverk metall/kompositt | Definisjon: Et fagverk er et bæresystem som består av et rammeverk med staver som tar strekk eller trykk. [Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Fagverk] Materialet: Denne kodeliste verdien kan kun brukes for fagverk av metall, for eksempel, stål eller aluminium, mens en annen kodeverdi må brukes for fagverk laget av tre. Det blir produsert fagverk i kompositt, men Kystverket har ikke brukt dette så vidt prosjektets deltakere kjenner til. Andre kodeverdier brukes for disse andre metal objekter, avhenging av om fasongen er en rør, en båke, en søyle, en stolpe eller en stang. Videre forklaring fra: https://snl.no/fagverk: <<Fagverk, en bærende eller avstivende bygningsdel som består av forholdsvis lange og tynne staver festet sammen i knutepunkter. Man regner gjerne med leddvirkning i disse knutepunktene, og stavene vil derfor bare få rene trykk- og strekkpåkjenninger (ikke bøyekrefter). Den øvre og nedre begrensning av et fagverk kalles henholdsvis overgurt og undergurt. Fagverk har høy bæreevne i forhold til vekten og brukes derfor ofte ved store spennvidder, f.eks. i broer og takkonstruksjoner. Materialet i stavene kan være tre, stål, aluminium og betong.>> | 11 |
| Fagverk tre | Definisjon: Et fagverk er et bæresystem som består av et rammeverk med staver som tar strekk eller trykk. [Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Fagverk] Materialet: Denne kodeliste verdien kan kun brukes for fagverk av tre, mens en annen kodeverdi må brukes for fagverk laget av metall, for eksempel, stål eller aluminium. Oftest/alltid støttet for et lite lyktehus. Andre kodeliste verdier er brukt for: trestolper, båker og diverse støtte for navigasjonslys som er laget av tre. Videre forklaring fra: https://snl.no/fagverk: <<Fagverk, en bærende eller avstivende bygningsdel som består av forholdsvis lange og tynne staver festet sammen i knutepunkter. Man regner gjerne med leddvirkning i disse knutepunktene, og stavene vil derfor bare få rene trykk- og strekkpåkjenninger (ikke bøyekrefter). Den øvre og nedre begrensning av et fagverk kalles henholdsvis overgurt og undergurt. Fagverk har høy bæreevne i forhold til vekten og brukes derfor ofte ved store spennvidder, f.eks. i broer og takkonstruksjoner.>> <<Mange har et kledd rammeverk. Hva rammeverket består av kan være ymse. Kledningen kan like gjerne være eternittplater som trepanel.>> Kilde: Kystverket | 12 |
| Husvegg | Definisjon: der et navigasjonslys eller -objekt er festet til ett vegg av en bygning, i dette tilfelle, et tårn på en flyplass. | 13 |
| Stang | Definisjon: Fasongen er en <<stake, staur, stokk>>. Stake er definert som <<en lang, rett stang brukt til merke, redskap>>, i dette tilfelle bunnfast og ikke flytende. Kilde: Bokmålsordbok fra Universitetsforlaget. Materialet: Stang av både stål, jern og kompositt materialer. Stolper er litt tykkere enn stang, men ikke så tykk som en tårn eller en søyle. Andre kodeverdier brukes for disse andre metal objekter, avhenging av om fasongen er et fagverk, et stativ, en båke, en rør, en søyle eller en stolpe. | 14 |
| Komposittstang | Koden er ikke i bruk lenger. Erstattet av kodenr. 14. | 15 |
| Kompositt underbygning | Definisjon: en underbygning (støtte for et lysobjekt, ofte et lyktehus) som er laget av plast og/eller flere andre materialer, dvs. er blitt en kompositt. Må ikke brukes for én søyle eller flere søyler som er laget av metall eller betong. Materialet: ofte laget av plast og/eller flere andre materialer, inkludert betong, dvs. er blitt en kompositt. Innkluderer Litus Lux modellen. Dette blir et alternativ til Kystverkets kompositt- og malmlykt (sektorlykt). Det er et kompositt-tårn som er utviklet spesielt for moderne LED-teknologi - her vist med en skjermbar LED-lanterne. | 16 |
| Stein underbygning | Definisjon: Underbygninger i naturstein Materialet: Alle tårn som er laget av teglstein fordi andre kodeverdier er brukt for dem som er laget av støpejern eller stein. | 17 |
| Steintårn | Koden er ikke i bruk lenger hos Kystverket, siden de evt. fyrlyktene i disse bygninger er ikke i bruk. Definisjon: Et tårn er et høyreist, forholdsvis smalt byggverk. Kilde: Bokmålsordbok fra Universitetsforlaget. Tårn er mye tykkere enn både søyler, stolper, og stenger. Tårn laget av stein, men ikke av teglstein, støpejern eller andre materialer. Definisjon: En fyrstasjon er et automatisk og ubemannet anlegg hvor linse og lyskilde er anbrakt i hus, tårn eller spesielle bygg. (basert på Fyrliste 2010, s. 18, seksjon FS) Materialet: Alle disse tårn og fyrstasjoner er laget av stein. Andre kodeverdier er brukt for dem som er laget av støpejern eller teglstein. | 18 |
| Stålsøyler | Definisjon: Flere søyler av metall, både av jern og stål, men en annen kodeliste verdi må brukes for søyler av betong, plast eller kompositt materialer. En søyle er en slank støtte, eller en stolpe som bærer tungere objekter som, for eksempel, buer, tak og lignende. Kilde: Bokmålsordbok fra Universitetsforlaget. Materialet: Søyler av både stål, jern. Stolper er litt tykkere enn stang, men ikke så tykk som en søyle. Andre kodeverdier brukes for disse andre metal objekter, avhengig av om fasongen er et fagverk, et stativ, en båke, en rør, en stolpe eller en stang. | 19 |
| Støpejernstårn | Definisjon: Et tårn er et høyreist, forholdsvis smalt byggverk. Kilde: Bokmålsordbok fra Universitetsforlaget. Tårn er mye tykkere enn både søyler, stolper, og stenger. Tårn laget av støpejern, og ikke av andre materialer. Materialet: Kun tårn som er laget av støpejern. Andre kodeverdier er brukt for dem som er laget av teglstein eller stein. | 20 |
| Søyle, metall | Definisjon: En søyle er en slank støtte, eller en stolpe som bærer tungere objekter som, for eksempel, buer, tak og lignende. Kilde: Bokmålsordbok fra Universitetsforlaget. Materialet: Søyler av både stål, jern. Stolper er litt tykkere enn stang, men ikke så tykk som en søyle. Andre kodeverdier brukes for disse andre metal objekter, avhenging av om fasongen er et fagverk, et stativ, en båke, en rør, en stolpe eller en stang. | 21 |
| Syrefast stang | Koden er ikke i bruk lenger. Erstattet av kodenr. 14. | 22 |
| Teglsteinstårn/fyrstasjon | Koden er ikke i bruk lenger hos Kystverket. Definisjon: Teglstein er murstein som er laget av et keramisk materiale som fremstilles ved brenning av leire i spesielle ovner. Fargene kan variere. Teglstein er kunstig stein i standardformater, laget av leire som enten er brent i ovn ved høy temperatur, eller bare tørket. (Kilde: http:/no.wikipedia.org/wiki/Tegl ) | 23 |
| Tre | Definisjon: Alt som er laget av tre og som har navigasjonsobjekter på seg, med unntak av trestolper, fagverk i tre og båker. Inkluderer fyrstasjoner lagt av tre??? Andre kodeliste verdier er brukt for: trestolper, fagverk i tre og båker. Materialet: Kun tre. Fasong: Støtte for lanterne og lyktehus, og inkluderer fyrstasjoner som er laget av tre. | 24 |
| Stolpe, tre/metall | Definisjon: faststående stokk (som er et hogd trestamme eller et langstrakt, rund malm forekomst), påle (pæl, som er et stokk som er drevet ned i jord). Kilde: Bokmålsordbok fra Universitetsforlaget. S-57 skiller heller ikke mellom stang og påle som er laget av tre eller metall. Stolper er litt tykkere enn stang, men ikke så tykk som en tårn eller en søyle. Kun støtte for et lanterne og ikke et fyrlykt. Andre kodeliste verdier er brukt for: fagverk i tre, båker og diverse støtte for navigasjonslys som er laget av tre. Andre kodeverdier brukes for disse andre metal objekter, avhenging av om fasongen er et fagverk, et stativ, en båke, en rør, en søyle eller en stang. | 25 |
| Varde | Definisjon: Oppstablede steiner (el. oppstående stein) som merke på topp av fjell, holmer og lignende synlige steder. Kilde: Bokmålsordbok fra Universitetsforlaget. Oftest uten et lys, men kan brukes som støttet for et lanterne. Det finnes flere tilfeller av et lite lyktehus på toppen av en varde. | 26 |
| Verdi | Navn | Beskrivelse |
|---|---|---|
| Ingen | Definisjon: ingen fundament under navigasjonsobjektet. Gjelder for kun lyktehus. Lanterner må ha noe å festes på. | |
| 3 benet stativ | Definisjon: Et stativ er en lite stillas, oppbygning eller lignende til støtte eller til å sette, henge noe på. Kilde: Bokmålsordbok fra Universitetsforlaget. Underbygningen eller fundamentet her er et stativ med 3 like bein festet sammen til å danne et stativ, som støtter det samme objektet som blir da holdt fast på plass fysisk opp i luften av dem. Denne kodelisten skiller mellom 3-, 4- og 5-benet stativer. Materialet: hva som helt som kan brukes til å lage et 3 benet stativ, hovedsakelig av metall. Aldri av betong. Oftest/alltid støttet for et lite lyktehus eller et lanterne. Andre kodeverdier brukes for disse andre metal objekter, avhengig av om fasongen er et fagverk, en båke, en rør, en søyle, stolpe eller stang. | |
| 4 benet stativ | Definisjon: Et stativ er en lite stillas, oppbygning eller lignende til støtte eller til å sette, henge noe på. Kilde: Bokmålsordbok fra Universitetsforlaget. Underbygningen eller fundamentet her er et stativ med 4 like bein festet sammen til å danne et stativ, som støtter det samme objektet som blir da holdt fast på plass fysisk opp i luften av dem. Denne kodelisten skiller mellom 3-, 4- og 5-benet stativer. Materialet: hva som helt som kan brukes til å lage et 4 benet stativ, hovedsakelig av metall. Aldri av betong. Oftest/alltid støttet for et lite lyktehus eller et lanterne. Andre kodeverdier brukes for disse andre metal objekter, avhengig av om fasongen er et fagverk, en båke, en rør, en søyle, stolpe eller stang. | |
| 5+ benet stativ | Definisjon: Et stativ er en lite stillas, oppbygning eller lignende til støtte eller til å sette, henge noe på. Kilde: Bokmålsordbok fra Universitetsforlaget. Underbygningen eller fundamentet her er et stativ med 5 eller flere like bein festet sammen til å danne et stativ, som støtter det samme objektet som blir da holdt fast på plass fysisk opp i luften av dem. Denne kodelisten skiller mellom 3-, 4- og 5+ benet stativer. Materialet: hva som helt som kan brukes til å lage et 5 eller flere benet stativ, hovedsakelig av metall. Aldri av betong. Oftest/alltid støttet for et lite lyktehus. Andre kodeverdier brukes for disse andre metal objekter, avhengig av om fasongen er et fagverk, en båke, en rør, en søyle, stolpe eller stang. | |
| Betong | Definisjon: Alle underbygning for fyr og merker som er laget helt eller hovedsakelig av betong, uansett fasongen. Materialet: Kun betong. Andre kodeliste verdier skal brukes for én betongsøyle, flere betongsøyler, husvegg, og underbygninger laget av kompositt (flere) byggematerialer. Oftest/alltid støttet for et lite lyktehus. | |
| Søyle, ikke metall | Definisjon: Én søyle er en slank støtte, eller en stolpe som bærer tungere objekter som, for eksempel, buer, tak og lignende. Kilde: Bokmålsordbok fra Universitetsforlaget. Materialet: Kun ikke metall, dvs. betong og kompositt materialer. Andre kodeverdier er brukt for flere betongsøyler og for enslige søyler som ikke er laget av betong, men av disse materialer: metall (jern og stål), plast eller kompositt materialer. Oftest/alltid støttet for et lite lyktehus. Stolper er litt tykkere enn stang, men ikke så tykk som en tårn eller en søyle. | |
| Betongsøyler | Definisjon: Flere søyler lagt av betong. Det finnes lignende konstruksjoner hvor søylene er laget av støpejern (som avbildet); men andre kodeliste verdier må brukes for søyler av metall (jern og stål), plast eller kompositt materialer. En søyle er en slank støtte, eller en stolpe som bærer tungere objekter som, for eksempel, buer, tak og lignende. Kilde: Bokmålsordbok fra Universitetsforlaget. Materialet: Kun betong, men denne kodeverdien også inkluderer en kombinasjon hvor 1 eller 2 større komposittrør (diameter 1,2 - 2 meter) benyttes som forskaling, og hvor det armeres og støpes betong i disse. Komposittrørene blir da stående igjen som et skall utenpå betongsøylen. Stolper er litt tykkere enn stang, men ikke så tykk som en tårn eller en søyle. Disse kan skilles fra formen til 3-, 4-, og 5- benet stativer ved vinklene til benene. Oftest/alltid støttet for et lite lyktehus. | |
| Båke | Definisjon: faststående sjømerke av tre eller jern eventuelt med et stort toppmerke som viser leia. Oftest er den plassert på en veldig synlig plass. Kilde: Bokmålsordbok fra Universitetsforlaget. Materialet: Alle, men er hovedsakelig laget av tre eller jern. Oftest uten et lanterne, men kan brukes som støttet for et lanterne. Andre kodeliste verdier er brukt for: trestolper, fagverk i tre og diverse støtte for navigasjonslys som er laget av tre. Andre kodeverdier brukes for disse andre metal objekter, avhenging av om fasongen er et fagverk, et stativ, en rør, en søyle, stolpe eller stang | |
| Casingrør | Koden er ikke i bruk lenger. Erstattet av kodenr. 10. | |
| Drillpiperør | Koden er ikke i bruk lenger. Erstattet av kodenr. 10. | |
| Rør/mast av metall/kompositt | Definisjon: Et rør er noe som ligner en lang, hul sylinder eller en rund pipe. Kilde: Bokmålsordbok fra Universitetsforlaget. Definisjon: Et mast er en stolpe, stillas som feste for ledninger, antenne; eller en loddrett stang som bærer seil, lossebom, signallys e l (på fartøy). Kilde: Bokmålsordbok fra Universitetsforlaget. Materialet: lagt av metall, for eksempel, stål, jern, eller aluminium, og også av fundamenter som er hule komposittrør (som gjerne defineres som master). Inkluderer alle typer rør, også emnerør, casingrør og drillpiperør, også alle mast av metall eller kompositt (også en <<fast innspent monomast>> som er fast innspent på sjøbunnen og består av hule kompositt-master.), men ikke betongrør. Andre kodeverdier brukes for disse andre metal objekter, avhengig av om fasongen er et fagverk, en båke, en søyle, en stolpe eller en stang. Det nederste bildet til venstre er av en ny type <<rør>> som heter <<forspent monomast>> som det finnes noen få av. Det nederste bilde til høyre er en tiltenkt type som heter <<Staget monomast>> som er fortsatt under planlegging. Staget monomast finnes ikke i dag, men kan være et alternativ til å erstatte 3-, 5- og 6-beininger på sikt. | |
| Fagverk metall/kompositt | Definisjon: Et fagverk er et bæresystem som består av et rammeverk med staver som tar strekk eller trykk. [Wikipedia: <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Fagverk"><font color="#0000ff"><u>http://no.wikipedia.org/wiki/Fagverk</u></font></a>] Materialet: Denne kodeliste verdien kan kun brukes for fagverk av metall, for eksempel, stål eller aluminium, mens en annen kodeverdi må brukes for fagverk laget av tre. Det blir produsert fagverk i kompositt, men Kystverket har ikke brukt dette så vidt prosjektets deltakere kjenner til. Andre kodeverdier brukes for disse andre metal objekter, avhenging av om fasongen er en rør, en båke, en søyle, en stolpe eller en stang. Videre forklaring fra: <a href="https://snl.no/fagverk"><font color="#0000ff"><u>https://snl.no/fagverk</u></font></a>: <<Fagverk, en bærende eller avstivende bygningsdel som består av forholdsvis lange og tynne staver festet sammen i knutepunkter. Man regner gjerne med leddvirkning i disse knutepunktene, og stavene vil derfor bare få rene trykk- og strekkpåkjenninger (ikke bøyekrefter). Den øvre og nedre begrensning av et fagverk kalles henholdsvis overgurt og undergurt. Fagverk har høy bæreevne i forhold til vekten og brukes derfor ofte ved store spennvidder, f.eks. i broer og takkonstruksjoner. Materialet i stavene kan være tre, stål, aluminium og betong.>> | |
| Fagverk tre | Definisjon: Et fagverk er et bæresystem som består av et rammeverk med staver som tar strekk eller trykk. [Wikipedia: <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Fagverk"><font color="#0000ff"><u>http://no.wikipedia.org/wiki/Fagverk</u></font></a>] Materialet: Denne kodeliste verdien kan kun brukes for fagverk av tre, mens en annen kodeverdi må brukes for fagverk laget av metall, for eksempel, stål eller aluminium. Oftest/alltid støttet for et lite lyktehus. Andre kodeliste verdier er brukt for: trestolper, båker og diverse støtte for navigasjonslys som er laget av tre. Videre forklaring fra: <a href="https://snl.no/fagverk"><font color="#0000ff"><u>https://snl.no/fagverk</u></font></a>: <<Fagverk, en bærende eller avstivende bygningsdel som består av forholdsvis lange og tynne staver festet sammen i knutepunkter. Man regner gjerne med leddvirkning i disse knutepunktene, og stavene vil derfor bare få rene trykk- og strekkpåkjenninger (ikke bøyekrefter). Den øvre og nedre begrensning av et fagverk kalles henholdsvis overgurt og undergurt. Fagverk har høy bæreevne i forhold til vekten og brukes derfor ofte ved store spennvidder, f.eks. i broer og takkonstruksjoner.>> <<Mange har et kledd rammeverk. Hva rammeverket består av kan være ymse. Kledningen kan like gjerne være eternittplater som trepanel.>> Kilde: Kystverket | |
| Husvegg | Definisjon: der et navigasjonslys eller -objekt er festet til ett vegg av en bygning, i dette tilfelle, et tårn på en flyplass. | |
| Stang | Definisjon: Fasongen er en <<stake, staur, stokk>>. Stake er definert som <<en lang, rett stang brukt til merke, redskap>>, i dette tilfelle bunnfast og ikke flytende. Kilde: Bokmålsordbok fra Universitetsforlaget. Materialet: Stang av både stål, jern og kompositt materialer. Stolper er litt tykkere enn stang, men ikke så tykk som en tårn eller en søyle. Andre kodeverdier brukes for disse andre metal objekter, avhenging av om fasongen er et fagverk, et stativ, en båke, en rør, en søyle eller en stolpe. | |
| Komposittstang | Koden er ikke i bruk lenger. Erstattet av kodenr. 14. | |
| Kompositt underbygning | Definisjon: en underbygning (støtte for et lysobjekt, ofte et lyktehus) som er laget av plast og/eller flere andre materialer, dvs. er blitt en kompositt. Må ikke brukes for én søyle eller flere søyler som er laget av metall eller betong. Materialet: ofte laget av plast og/eller flere andre materialer, inkludert betong, dvs. er blitt en kompositt. Innkluderer Litus Lux modellen. Dette blir et alternativ til Kystverkets kompositt- og malmlykt (sektorlykt). Det er et kompositt-tårn som er utviklet spesielt for moderne LED-teknologi - her vist med en skjermbar LED-lanterne. | |
| Stein underbygning | Definisjon: Underbygninger i naturstein Materialet: Alle tårn som er laget av teglstein fordi andre kodeverdier er brukt for dem som er laget av støpejern eller stein. | |
| Steintårn | Koden er ikke i bruk lenger hos Kystverket, siden de evt. fyrlyktene i disse bygninger er ikke i bruk. Definisjon: Et tårn er et høyreist, forholdsvis smalt byggverk. Kilde: Bokmålsordbok fra Universitetsforlaget. Tårn er mye tykkere enn både søyler, stolper, og stenger. Tårn laget av stein, men ikke av teglstein, støpejern eller andre materialer. Definisjon: En fyrstasjon er et automatisk og ubemannet anlegg hvor linse og lyskilde er anbrakt i hus, tårn eller spesielle bygg. (basert på Fyrliste 2010, s. 18, seksjon FS) Materialet: Alle disse tårn og fyrstasjoner er laget av stein. Andre kodeverdier er brukt for dem som er laget av støpejern eller teglstein. | |
| Stålsøyler | Definisjon: Flere søyler av metall, både av jern og stål, men en annen kodeliste verdi må brukes for søyler av betong, plast eller kompositt materialer. En søyle er en slank støtte, eller en stolpe som bærer tungere objekter som, for eksempel, buer, tak og lignende. Kilde: Bokmålsordbok fra Universitetsforlaget. Materialet: Søyler av både stål, jern. Stolper er litt tykkere enn stang, men ikke så tykk som en søyle. Andre kodeverdier brukes for disse andre metal objekter, avhengig av om fasongen er et fagverk, et stativ, en båke, en rør, en stolpe eller en stang. | |
| Støpejernstårn | Definisjon: Et tårn er et høyreist, forholdsvis smalt byggverk. Kilde: Bokmålsordbok fra Universitetsforlaget. Tårn er mye tykkere enn både søyler, stolper, og stenger. Tårn laget av støpejern, og ikke av andre materialer. Materialet: Kun tårn som er laget av støpejern. Andre kodeverdier er brukt for dem som er laget av teglstein eller stein. | |
| Søyle, metall | Definisjon: En søyle er en slank støtte, eller en stolpe som bærer tungere objekter som, for eksempel, buer, tak og lignende. Kilde: Bokmålsordbok fra Universitetsforlaget. Materialet: Søyler av både stål, jern. Stolper er litt tykkere enn stang, men ikke så tykk som en søyle. Andre kodeverdier brukes for disse andre metal objekter, avhenging av om fasongen er et fagverk, et stativ, en båke, en rør, en stolpe eller en stang. | |
| Syrefast stang | Koden er ikke i bruk lenger. Erstattet av kodenr. 14. | |
| Teglsteinstårn/fyrstasjon | Koden er ikke i bruk lenger hos Kystverket. Definisjon: Teglstein er murstein som er laget av et keramisk materiale som fremstilles ved brenning av leire i spesielle ovner. Fargene kan variere. Teglstein er kunstig stein i standardformater, laget av leire som enten er brent i ovn ved høy temperatur, eller bare tørket. (Kilde: http:/no.wikipedia.org/wiki/Tegl ) | |
| Tre | Definisjon: Alt som er laget av tre og som har navigasjonsobjekter på seg, med unntak av trestolper, fagverk i tre og båker. Inkluderer fyrstasjoner lagt av tre??? Andre kodeliste verdier er brukt for: trestolper, fagverk i tre og båker. Materialet: Kun tre. Fasong: Støtte for lanterne og lyktehus, og inkluderer fyrstasjoner som er laget av tre. | |
| Stolpe, tre/metall | Definisjon: faststående stokk (som er et hogd trestamme eller et langstrakt, rund malm forekomst), påle (pæl, som er et stokk som er drevet ned i jord). Kilde: Bokmålsordbok fra Universitetsforlaget. S-57 skiller heller ikke mellom stang og påle som er laget av tre eller metall. Stolper er litt tykkere enn stang, men ikke så tykk som en tårn eller en søyle. Kun støtte for et lanterne og ikke et fyrlykt. Andre kodeliste verdier er brukt for: fagverk i tre, båker og diverse støtte for navigasjonslys som er laget av tre. Andre kodeverdier brukes for disse andre metal objekter, avhenging av om fasongen er et fagverk, et stativ, en båke, en rør, en søyle eller en stang. | |
| Varde | Definisjon: Oppstablede steiner (el. oppstående stein) som merke på topp av fjell, holmer og lignende synlige steder. Kilde: Bokmålsordbok fra Universitetsforlaget. Oftest uten et lys, men kan brukes som støttet for et lanterne. Det finnes flere tilfeller av et lite lyktehus på toppen av en varde. |
| Name | Type | Description | Code value |
|---|---|---|---|
| Unknown | <undefined> | Unknown | |
| Stake | <undefined> | Stake | |
| Post | <undefined> | Post | |
| 5+ benet stativ | <undefined> | ||
| Betong | <undefined> | ||
| Søyle, ikke metall | <undefined> | ||
| Betongsøyler | <undefined> | ||
| Båke | <undefined> | ||
| Casingrør | <undefined> | ||
| Drillpiperør | <undefined> | ||
| Rør/mast av metall/kompositt | <undefined> | ||
| Fagverk metall/kompositt | <undefined> | ||
| Fagverk tre | <undefined> | ||
| Husvegg | <undefined> | ||
| Stang | <undefined> | ||
| Komposittstang | <undefined> | ||
| Kompositt underbygning | <undefined> | ||
| Stein underbygning | <undefined> | ||
| Steintårn | <undefined> | ||
| Stålsøyler | <undefined> | ||
| Støpejernstårn | <undefined> | ||
| Søyle, metall | <undefined> | ||
| Syrefast stang | <undefined> | ||
| Teglsteinstårn/fyrstasjon | <undefined> | ||
| Tre | <undefined> | ||
| Stolpe, tre/metall | <undefined> | ||
| Varde | <undefined> |
Vis Underbyggtype i NVDB Datakatalog
| Id | Navn | Type | Multiplisitet |
|---|---|---|---|
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 |