| Navn |
Beskrivelse |
Kodeverdi |
| Innlandsås- og fjellandskap |
Innlandsås- og fjellandskap omfatter større konkave og konvekse landformer uten kystlinje, med større høydeforskjeller enn 50 meter innenfor en kilometer, og som ikke tilfredsstiller kriteriene for verken dal eller innlandsslette. Landformene i ås- og fjelltopplandskap er resultatet av et stort mangfold av geologiske og landformdannende prosesser. |
LA-TI-I-A |
| Innlandsdallandskap |
Hovedtypen dallandskap omfatter større sammenhengende daler i landskapet, som oftest med U-profil, som i store trekk er skapt av erosjonsprosesser primært knyttet til breer. |
LA-TI-I-D |
| Innlandsslettelandskap |
Hovedtypen innlandsslettelandskap omfatter landskap uten kystlinje, der høydeforskjellene innenfor en kilometer ikke overstiger 50 meter. Hovedtypen omfatter fjellvidder, skog- og forfjellsvidder, leirsletter og lavlandssletter. Utformingen av slettelandskapet er resultatet av et stort mangfold av geologiske og landformdannende prosesser. |
LA-TI-I-S |
| Fjordlandskap |
Hovedtypen fjordlandskap omfatter større sammenhengende fjorder. Dette er normalt U-daler som ligger under havnivå, og har kontakt med havet. Fjordene er skapt av breer som har gravd under havnivå. |
LA-TI-K-F |
| Kystslettelandskap |
Kystslettelandskapet omfatter den lave bremen av land beliggende omkring kystlinja som veksler mellom +50 og –50 m o.h., og som ofte omfatter et mylder av skjær og øyer. Mesteparten av kystslettelandskapet ligger under havnivå. Kystslettelandskapet mellom Rogaland og Nordkapp omtales gjerne som strandflaten. Denne avgrenses mot innlandet av markante åser og fjell. Det er vanlig med ‘restfjell’ på strandflaten, dvs. isolerte fjell og åser som står høyere enn kystslettelandskapet omkring, med en brem av lavt/flatt land omkring (f.eks. Træna, Torghatten, Lovund, m.fl.). Landformen er skapt av et samvirke mellom flere ulike landformprosesser i hovedsak knyttet til nedisning, erosjon fra breer, bølgeerosjon og frostforvitring. I hovedtypen kystslette inngår også annet kysttilknyttet landskap med tilsvarende relativt relieff. |
LA-TI-K-S |
| Kystås- og kystfjellandskap |
Kystås- og fjellandskap omfatter større konkave og konvekse landformer med kystlinje, med større høydeforskjeller enn 50 meter innenfor et nabolag på 1 kilometer, og som ikke tilfredsstiller kriteriene for verken fjord eller kystslette. Landformene i ås- og fjelltopplandskap er resultatet av et stort mangfold av geologiske og landformdannende prosesser. |
LA-TI-K-A |
| Marine ås- og fjellandskap |
Ås- og fjellandskap som i sin helhet befinner seg under havnivå og der høydeforskjellene innenfor et nabolag på 1 kilometer ikke overstiger 50 meter. |
LA-TI-M-A |
| Marine dallandskap |
Større sammenhengende, langstrakte fordypninger i landskapet som i sin helhet befinner seg under havnivå. |
LA-TI-M-D |
| Marine sletter |
Slettelandskap som i sin helhet befinner seg under havnivå og der høydeforskjellene innenfor et nabolag på 1 kilometer ikke overstiger 50 meter. |
LA-TI-M-S |
| Fjordlandskap | Hovedtypen fjordlandskap omfatter større sammenhengende fjorder. Dette er normalt U-daler som ligger under havnivå, og har kontakt med havet. Fjordene er skapt av breer som har gravd under havnivå. | LA-TI-K-F |
| Innlandsdallandskap | Hovedtypen dallandskap omfatter større sammenhengende daler i landskapet, som oftest med U-profil, som i store trekk er skapt av erosjonsprosesser primært knyttet til breer. | LA-TI-I-D |
| Innlandsslettelandskap | Hovedtypen innlandsslettelandskap omfatter landskap uten kystlinje, der høydeforskjellene innenfor en kilometer ikke overstiger 50 meter. Hovedtypen omfatter fjellvidder, skog- og forfjellsvidder, leirsletter og lavlandssletter. Utformingen av slettelandskapet er resultatet av et stort mangfold av geologiske og landformdannende prosesser. | LA-TI-I-S |
| Innlandsås- og fjellandskap | Innlandsås- og fjellandskap omfatter større konkave og konvekse landformer uten kystlinje, med større høydeforskjeller enn 50 meter innenfor en kilometer, og som ikke tilfredsstiller kriteriene for verken dal eller innlandsslette. Landformene i ås- og fjelltopplandskap er resultatet av et stort mangfold av geologiske og landformdannende prosesser. | LA-TI-I-A |
| Kystslettelandskap | Kystslettelandskapet omfatter den lave bremen av land beliggende omkring kystlinja som veksler mellom +50 og –50 m o.h., og som ofte omfatter et mylder av skjær og øyer. Mesteparten av kystslettelandskapet ligger under havnivå. Kystslettelandskapet mellom Rogaland og Nordkapp omtales gjerne som strandflaten. Denne avgrenses mot innlandet av markante åser og fjell. Det er vanlig med ‘restfjell’ på strandflaten, dvs. isolerte fjell og åser som står høyere enn kystslettelandskapet omkring, med en brem av lavt/flatt land omkring (f.eks. Træna, Torghatten, Lovund, m.fl.). Landformen er skapt av et samvirke mellom flere ulike landformprosesser i hovedsak knyttet til nedisning, erosjon fra breer, bølgeerosjon og frostforvitring. I hovedtypen kystslette inngår også annet kysttilknyttet landskap med tilsvarende relativt relieff. | LA-TI-K-S |
| Kystås- og kystfjellandskap | Kystås- og fjellandskap omfatter større konkave og konvekse landformer med kystlinje, med større høydeforskjeller enn 50 meter innenfor et nabolag på 1 kilometer, og som ikke tilfredsstiller kriteriene for verken fjord eller kystslette. Landformene i ås- og fjelltopplandskap er resultatet av et stort mangfold av geologiske og landformdannende prosesser. | LA-TI-K-A |
| Marine dallandskap | Større sammenhengende, langstrakte fordypninger i landskapet som i sin helhet befinner seg under havnivå. | LA-TI-M-D |
| Marine sletter | Slettelandskap som i sin helhet befinner seg under havnivå og der høydeforskjellene innenfor et nabolag på 1 kilometer ikke overstiger 50 meter. | LA-TI-M-S |
| Marine ås- og fjellandskap | Ås- og fjellandskap som i sin helhet befinner seg under havnivå og der høydeforskjellene innenfor et nabolag på 1 kilometer ikke overstiger 50 meter. | LA-TI-M-A |