| Navn | Beskrivelse | Kodeverdi |
|---|---|---|
| Løsmasser/berggrunn under vann, uspesifisert | Brukes for en avsetning der genetisk opprinnelse ikke er påvist, og det er heller ikke bestemt om sedimentet er av marin opprinnelse. | 1 |
| Morenemateriale, uspesifisert | Materiale plukket opp, transportert og avsatt av isbreen. Det er vanligvis dårlig sortert og kan inneholde alt fra leir til stein og blokker. Mektighet og overflateform kan variere. | 10 |
| Morenemateriale, sammenhengende dekke, stedvis med stor mektighet | Materiale plukket opp, transportert og avsatt av isbreen. Det er vanligvis dårlig sortert og kan inneholde alt fra leir til stein og blokker. Moreneavsetninger med tykkelse fra 0,5 m til flere ti-talls meter. Det er få eller ingen fjellblotninger i området. | 11 |
| Morenemateriale, usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen | Materiale plukket opp, transportert og avsatt av isbreen. Det er vanligvis dårlig sortert og kan inneholde alt fra leir til stein og blokker. Områder med grunnlendte moreneavsetninger/hyppige fjellblotninger. Tykkelsen på avsetningene er normalt mindre enn 0,5 m, men den kan helt lokalt være noe tykkere. | 12 |
| Moreneleire | Morenemateriale med særlig høyt leirinnhold. | 13 |
| Avsmeltningsmorene (ablasjonsmorene) | Hauger og rygger med løst lagret, delvis sortert morenematerialet avsatt under stagnerende breer (dødis). Terrenget er preget av haug- og ryggformer med vekslende orientering. | 14 |
| Randmorene/randmorenebelte | Rygger eller belter av rygger som er skjøvet opp foran brefronten. Materialet er usortert og innholder alle kornstørrelser fra leire til blokk. Noen steder kan morenematerialet finnes i veksling med noe bedre sortert breelvmateriale. | 15 |
| Drumlin | Langstrakt morenerygg dannet i isbevegelsesretningen. | 16 |
| Breelvavsetning (Glasifluvial avsetning) | Materiale transportert og avsatt av breelver. Sedimentet består av sorterte, ofte skråstilte lag av forskjellig kornstørrelse fra fin sand til stein og blokk. Breelvavsetninger har ofte klare morfologiske former. | 20 |
| Breelv- og elveavsetning | Materiale transportert og avsatt av elver eller breelver. Sedimentet består av sorterte lag av forskjellig kornstørrelse fra fin sand til grus og stein. Det er ikke skilt mellom breelv- og elveavsetninger. | 21 |
| Ryggformet breelvavsetning (Esker) | Materiale avsatt i tunneler eller sprekker i breen. Der avsetningen er stor nok til å danne figur på kartet brukes fargen for breelvavsetninger til å angi utbredelsen og eskersymbolet til å angi ryggformen. | 22 |
| Haugformet breelvavsetning (Kame) | Materiale avsatt i hulrom i breen. Store avsetninger gis fargen for breelvavsetninger i kombinasjon med haugsymbol. | 23 |
| Bresjø-/eller brekammeravsetning (Glasilakustrin avsetning) | Finkornig materiale avsatt i bresjø eller vannfylt brekammer hvor tykkelsen er mer enn 0,5 m og arealdekningen er stor nok til å danne figur på kartet. | 30 |
| Breelv- og bresjø-/brekammeravsetning (Glasifluvial og glasilakustrin avsetning) | Materiale avsatt av breelv eller bredemte sjøer/brekammer. Det er ikke skilt mellom breelv- og bresjø-/kammeravsetninger. | 31 |
| Innsjøavsetning (Lakustrin avsetning) | Materiale avsatt i innsjøer hvor tykkelsen er mer enn 0,5 m. | 35 |
| Bresjø-/brekammer og innsjøavsetning (Glasilakustrin og lakustrin avsetning) | Benyttes hvis en ønsker å slå sammen de to avsetningstypene. I tilfelle brukes ikke fargene for bresjø og innsjø på det samme kartbladet. | 36 |
| Hav- og fjordavsetning, uspesifisert | Benyttes ved kartframstilling i svært små målestokker. | 40 |
| Hav- og fjordavsetning, sammenhengende dekke, ofte med stor mektighet | Finkornige, marine avsetninger med mektighet fra 0,5 m til flere 10-tall m. Avsetningstypen omfatter også skredmasser fra kvikkleireskred, ofte angitt med tilleggssymbol. | 41 |
| Marin strandavsetning, sammenhengende dekke | Marint strandvaskede sedimenter med mektighet større enn 0,5 m. Avsetning dannet av bølge- og strømaktivitet i strandsonen. Materialet er ofte rundet og godt sortert. Kornstørrelsen varierer fra sand til blokk, men sand og grus er vanligst. Strandavsetninger ligger som et forholdsvis tynt dekke over berggrunn eller andre sedimenter, stedvis som strandvoller. | 42 |
| Hav- og fjordavsetning og strandavsetning, usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen | Grunnlendte områder. Det er ikke skilt mellom hav-, fjord- og strandavsetning. | 43 |
| Skjellsand | Avsetning som i stor grad består av knuste skall av kalkutskillende organismer. Er en type av bioklastisk materiale. Kornstørrelse varierer fra nesten hele skall til sand. Det kan være ansamlet store mengder av skjellsand i umiddelbar nærhet av gode skjellvekstområder. | 44 |
| Marin gytje | Avsetning som består av finkornig materiale, silt og leir med høyt organisk innhold. Det organiske materialet er primærprodusert i vannmassene. Marin gytje finnes i områder hvor det er liten materialtransport fra land. | 45 |
| Elve- og bekkeavsetning (Fluvial avsetning) | Materiale som er transportert og avsatt av elver og bekker. De mest typiske formene er elvesletter, terrasser og vifter. Sand og grus dominerer, og materialet er sortert og rundet. | 50 |
| Elveavsetning, sammenhengende dekke | Materiale som er transportert og avsatt av elver. De mest typiske formene er elvesletter, terrasser og vifter. Sand og grus dominerer, og materialet er sortert og rundet. | 51 |
| Elveavsetning, usammenhengende/tynt | Grunnlendte områder med elveavsetninger. | 52 |
| Flomavsetning (uspesifisert) | Brukes for spesielle sedimenter avsatt ved plutselig uttapning av bresjøer. | 53 |
| Flomavsetning, sammenhengende | Brukes for spesielle sedimenter avsatt ved plutselig uttapning av bresjøer. | 54 |
| Flomavsetning, usammenhengende/tynt | Brukes for spesielle sedimenter avsatt ved plutselig uttapning av bresjøer. | 55 |
| Vindavsetning (Eolisk avsetning) | Flygesand med tykkelse på mer enn 0,5 m. | 60 |
| Forvitringsmateriale, ikke inndelt etter mektighet | Løsmasser dannet på stedet ved fysisk eller kjemisk nedbryting av berggrunnen. Tykkelsen er mer enn 0,5 m. Ikke skille mellom sammenhengende og usammenhengende eller tynt dekke av denne avsetningstypen. | 70 |
| Forvitringsmateriale, sammenhengende dekke | Løsmasser dannet på stedet ved fysisk eller kjemisk nedbryting av berggrunnen. Tykkelsen er mer enn 0,5 m. | 71 |
| Forvitringsmateriale, usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen | Grunnlendt område med tallrike fjellblotninger. | 72 |
| Forvitringsmateriale, stein- og blokkrikt, dannet ved frostsprengning | Blokkhav, oftest i høyfjellet. | 73 |
| Skredmateriale, ikke inndelt etter mektighet | Avsetninger fra steinsprang, fjellskred, snø- og løsmasseskred fra bratte dalsider. | 80 |
| Skredmateriale, sammenhengende dekke, stedvis med stor mektighet | Avsetninger fra steinsprang, fjellskred, snøskred og løsmasseskred fra bratte dalsider. Symbol viser dominerende skredtype. | 81 |
| Skredmateriale, usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen | Grunnlendte områder med avsetninger fra steinsprang, fjellskred, snø- og løsmasseskred fra bratte dalsider. Symbol viser dominerende skredtype. | 82 |
| Løsmasseskred, sammenhengende dekke, stedvis med stor mektighet | Skredmateriale dannet fra løsmasser, enten fra en utglidning på land eller undersjøisk. Skredmaterialet er egentlig en massestrømsavsetning som inkluderer alle typer løsmasseskred. | 86 |
| Steinbreavsetning | Steinur som inneholder/har inneholdt is og derfor er i bevegelse/har vært i bevegelse som en vanlig bre. Avsetningstypen dannes under permafrostforhold. | 88 |
| Torv og myr (Organisk materiale) | Organisk jord dannet av døde planterester, med mektigheter større enn 0,5 m. Det skilles ikke mellom ulike torvtyper. | 90 |
| Humusdekke/tynt torvdekke over berggrunn | Områder hvor humusdekket ligger rett på berggrunnen. Mektigheten av humusdekket er vanligvis mindre enn 0,5 m, men kan lokalt være tykkere. Fjellblotninger opptrer hyppig innen slike områder. | 100 |
| Usammenhengende eller tynt løsmassedekke over berggrunnen, flere løsmassetyper, uspesifisert | Forskjellige sedimenter som danner et tynt eller usammenhengende dekke over berggrunnen. Denne betegnelsen brukes bare når en ikke velger å skille mellom ulike typer av løsmasser. | 101 |
| Bart fjell/fjell med tynt torvdekke, uspesifisert | 110 | |
| Fyllmasse (antropogent materiale) | Løsmasser tilført eller sterkt påvirket av menneskers aktivitet. | 120 |
| Steintipp | 121 | |
| Menneskepåvirket materiale, ikke nærmere spesifisert | 122 | |
| Bart fjell | Skilles ut med egen farge når feltet er av tilstrekkelig størrelse. Symbolet for liten fjellblotning brukes for blotninger som ikke er store nok til å danne egen figur på kartet. | 130 |
| Bart fjell/fjell med usammenhengende el tynt dekke | Både bart fjell og områder der løsmassedekke er usammenhengende, eller av ubetydelig mektighet. | 140 |
| Marin suspensjonsavsetning | Finkornige (leire, silt) sedimenter transportert og avsatt fra suspensjon. Draperer vanligvis underliggende sedimenter eller fjell og er oftest lagdelt. | 200 |
| Marin bunnstrømavsetning | Sedimenter som består av sand og grus transportert og avsatt fra bunnstrømmer. Dekker bunnen av undersjøiske kanaler laget av bunnstrømmer. Har ofte kryss-sjiktet og lentikulær- sjiktet indre struktur. | 201 |
| Glasimarin avsetning | Hovedsakelig finkornige suspensjonsavsetninger (silt, leire) avsatt i nærhet av is/isbreer. Kan være påvirket av bunnstrømmer og utjevner topografien mer enn draperer. Forekommer i mektige lag i områder på kontinentalhyllen langs kysten og i fjorder | 202 |
| Iskontaktavsetning | Sedimenter avsatt i kontakt med is. Kan være morene, glasifluvialt materiale, eller en blanding av glasialt avsatte sedimenter. Kornstørrelsen veksler mellom leire og grus alt etter hvilke prosesser som virket. | 203 |
| Utvaskingslag | Sedimenter bestående av sand, grus og bergartsfragmenter etter at finstoffet er vasket vekk av bølger og strøm. Danner et dekkende lag over morene eller andre jordarter med stor variasjon i kornstørrelser. | 204 |
| Glasifluvial deltaavsetning (marin) | Sedimenter transportert av breelver og avsatt i hav, bresjø eller innsjø. | 205 |
| Fluvial deltaavsetning | Sedimenter avsatt ved utløpet av en elv i en fjord, innsjø eller i havet. Kornstørrelsen er ofte i sandfraksjonen nær elveutløpet og mer finkornig på dypere vann. Har typisk skrålaging med helling i strømretningen. | 206 |
| Tidevannsavsetning | Avsetning dannet i kystnære områder ved tidevannstransport. Sedimentene er sandige til leirholdige med typiske strukturer som sanddyner, rifler, kryss-sjikting, mikro-kryss-sjikting, flasersjikting og lentikulær sjikting. | 207 |
| Estuarin avsetning | Et sediment avsatt i brakkvann i et estuarie. Sedimentet er karakterisert av finkornig materiale (silt, leire) av marin og fluvial opprinnelse blandet med en høy andel rester av terrestrisk organisk materiale. | 208 |
| Levé avsetning (marin) | Avsetning dannet som en forhøyning av sedimenter langs en eller begge sidene av en undersjøisk kanal (kløft, viftedal eller dyphavskanal). Avsetningen kan ha varierende kornstørrelse, fra finkornig (leir) til nokså grovt materiale (sand). | 209 |
| Grunnmarin avsetning | Sedimenter avsatt i turbulent grunt marint miljø der det fineste materialet er vasket ut og transportert til dypere vann av strømmer og bølger. Består av sand, grus og stein. I områder med mye sand kan sandbølger bygges med en karakteristisk kryss-sjikting og skrålaging. | 210 |
| Konturittavsetning | Klastiske sedimenter transportert og avsatt av kontur-strømmer langs egga kanten. Består av fint, velsortert materiale (silt og leir). Avsetningene har vanligvis horisontal- eller kryss-sjiktning og normal- eller omvendt gradering. | 211 |
| Turbitittavsetning | Avsetninger dannet ved sedimenttransport og utfelling fra en turbidittstrøm. Består av materiale i kornstørrelse fra leire til sand og er ofte karakterisert ved normalgradert lagning og moderat til dårlig sortering. Finnes oftest ved foten av skråninger med stor mektighet av løse sedimenter (for eksempel langs kontinentalskråningen). | 212 |
| Debrisstrømavsetning | Avsetning fra en flytende masse av stein, jord og slam. Den består av usortert materiale der mer enn halvparten av partiklene er større enn sandstørrelse. | 213 |
| Undersjøisk vifteavsetning | En konisk eller vifteformet avsetning beliggende ved munningen av en undersjøisk kløft. Består for det meste av fine sedimenter (leire, silt). Viften har en finlaget indre struktur med en svak helling av lagene mot dyphavet. | 214 |
| Kanalsavsetning | Sedimenter avsatt i en kanal. Avsetningene vil vanligvis bestå av relativt grove sedimenter (sand, grus) | 215 |
| Dypmarin avsetning | Samlebetegnelse på dyphavssedimenter. Kan være både konturittisk, hemipelagisk, eupelagisk osv. Dette er fine sedimenter bunnfelt utenfor kontinentalmarginen. Består i stor grad av leire og rester av pelagiske organismer. | 216 |
| Bioklastisk avsetning | Sediment som for en stor del består av små partikler av biologisk opprinnelse (skjell, korall). Kornstørrelsen kan variere fra sand til hele skjell eller korallkolonier. Forekommer i begrensete områder der vekstforholdene har vært optimale over lengre tid og mengden av annet klastisk materiale liten. | 217 |
| Vulkanosedimentær avsetning | Avsetning som består av materiale av vulkansk opprinnelse. Alt etter kornstørrelse kan sedimentene deles inn i vulkansk aske, lapilli (2-64 mm) og breksje (>64mm). | 218 |
| Jordskred, sammenhengende dekke, stedvis med stor mektighet | Avsetning som dannes når løsmasser i bratt terreng løsner og glir eller raser nedover. Danner ofte karakteristiske vifte- eller tungelignende former. | 301 |
| Jordskred, usammenhengende eller tynt dekke | Avsetning som dannes når løsmasser i bratt terreng løsner og glir eller raser nedover. Danner ofte karakteristiske vifte- eller tungelignende former. | 302 |
| Leirskred, sammenhengende dekke, stedvis med stor mektighet | Avsetning som dannes når leirholdige sedimenter løsner og glir ut. | 303 |
| Leirskred, usammenhengende eller tynt dekke | Avsetning som dannes når leirholdige sedimenter løsner og glir ut. | 304 |
| Fjellskred, sammenhengende dekke, stedvis med stor mektighet | Dannes når store fjellparti løsner og med kolossal kraft går ned i daler og fjorder. Består mest av kantete blokker. | 305 |
| Fjellskred, usammenhengende eller tynt dekke | 306 | |
| Steinsprang, sammenhengende dekke, stedvis med stor mektighet | Materiale som har løsnet fra fast fjell og over tid akkumulert som bratte urer ved foten av skråninger. Materialet varierer fra sand til blokk, med økende kornstørrelse nedover skråningen. | 307 |
| Steinsprang, usammenhengende eller tynt dekke | 308 | |
| Snøskredavsetning, sammenhengende dekke, stedvis med stor mektighet | Dannes i områder med gjentatte snøskred. | 309 |
| Snøskred, usammenhengende eller tynt dekke | 310 | |
| Fjellskred/steinsprang, sammenhengende dekke, stedvis med stor mektighet | Materiale bestående av steinblokker og større fjellparti som har løsnet og rast ned. Består hovedsakelig av usortert grovt materiale (stein og blokk) og finnes oftest ved foten av skrenter/fjellsider. | 311 |
| Fjellskred/steinsprang, usammenhengende eller tynt dekke | 312 | |
| Snø- og jordskred, sammenhengende dekke | 313 | |
| Snø- og jordskred, usammenhengende eller tynt dekke | 314 | |
| Jordskred og steinsprang, sammenhengende dekke | 315 | |
| Jordskred og steinsprang, usammenhengende eller tynt dekke | 316 |
| Verdi | Navn | Beskrivelse |
|---|---|---|
| Løsmasser/berggrunn under vann, uspesifisert | Brukes for en avsetning der genetisk opprinnelse ikke er påvist, og det er heller ikke bestemt om sedimentet er av marin opprinnelse. | |
| Morenemateriale, uspesifisert | Materiale plukket opp, transportert og avsatt av isbreen. Det er vanligvis dårlig sortert og kan inneholde alt fra leir til stein og blokker. Mektighet og overflateform kan variere. | |
| Morenemateriale, sammenhengende dekke, stedvis med stor mektighet | Materiale plukket opp, transportert og avsatt av isbreen. Det er vanligvis dårlig sortert og kan inneholde alt fra leir til stein og blokker. Moreneavsetninger med tykkelse fra 0,5 m til flere ti-talls meter. Det er få eller ingen fjellblotninger i området. | |
| Morenemateriale, usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen | Materiale plukket opp, transportert og avsatt av isbreen. Det er vanligvis dårlig sortert og kan inneholde alt fra leir til stein og blokker. Områder med grunnlendte moreneavsetninger/hyppige fjellblotninger. Tykkelsen på avsetningene er normalt mindre enn 0,5 m, men den kan helt lokalt være noe tykkere. | |
| Moreneleire | Morenemateriale med særlig høyt leirinnhold. | |
| Avsmeltningsmorene (ablasjonsmorene) | Hauger og rygger med løst lagret, delvis sortert morenematerialet avsatt under stagnerende breer (dødis). Terrenget er preget av haug- og ryggformer med vekslende orientering. | |
| Randmorene/randmorenebelte | Rygger eller belter av rygger som er skjøvet opp foran brefronten. Materialet er usortert og innholder alle kornstørrelser fra leire til blokk. Noen steder kan morenematerialet finnes i veksling med noe bedre sortert breelvmateriale. | |
| Drumlin | Langstrakt morenerygg dannet i isbevegelsesretningen. | |
| Breelvavsetning (Glasifluvial avsetning) | Materiale transportert og avsatt av breelver. Sedimentet består av sorterte, ofte skråstilte lag av forskjellig kornstørrelse fra fin sand til stein og blokk. Breelvavsetninger har ofte klare morfologiske former. | |
| Breelv- og elveavsetning | Materiale transportert og avsatt av elver eller breelver. Sedimentet består av sorterte lag av forskjellig kornstørrelse fra fin sand til grus og stein. Det er ikke skilt mellom breelv- og elveavsetninger. | |
| Ryggformet breelvavsetning (Esker) | Materiale avsatt i tunneler eller sprekker i breen. Der avsetningen er stor nok til å danne figur på kartet brukes fargen for breelvavsetninger til å angi utbredelsen og eskersymbolet til å angi ryggformen. | |
| Haugformet breelvavsetning (Kame) | Materiale avsatt i hulrom i breen. Store avsetninger gis fargen for breelvavsetninger i kombinasjon med haugsymbol. | |
| Bresjø-/eller brekammeravsetning (Glasilakustrin avsetning) | Finkornig materiale avsatt i bresjø eller vannfylt brekammer hvor tykkelsen er mer enn 0,5 m og arealdekningen er stor nok til å danne figur på kartet. | |
| Breelv- og bresjø-/brekammeravsetning (Glasifluvial og glasilakustrin avsetning) | Materiale avsatt av breelv eller bredemte sjøer/brekammer. Det er ikke skilt mellom breelv- og bresjø-/kammeravsetninger. | |
| Innsjøavsetning (Lakustrin avsetning) | Materiale avsatt i innsjøer hvor tykkelsen er mer enn 0,5 m. | |
| Bresjø-/brekammer og innsjøavsetning (Glasilakustrin og lakustrin avsetning) | Benyttes hvis en ønsker å slå sammen de to avsetningstypene. I tilfelle brukes ikke fargene for bresjø og innsjø på det samme kartbladet. | |
| Hav- og fjordavsetning, uspesifisert | Benyttes ved kartframstilling i svært små målestokker. | |
| Hav- og fjordavsetning, sammenhengende dekke, ofte med stor mektighet | Finkornige, marine avsetninger med mektighet fra 0,5 m til flere 10-tall m. Avsetningstypen omfatter også skredmasser fra kvikkleireskred, ofte angitt med tilleggssymbol. | |
| Marin strandavsetning, sammenhengende dekke | Marint strandvaskede sedimenter med mektighet større enn 0,5 m. Avsetning dannet av bølge- og strømaktivitet i strandsonen. Materialet er ofte rundet og godt sortert. Kornstørrelsen varierer fra sand til blokk, men sand og grus er vanligst. Strandavsetninger ligger som et forholdsvis tynt dekke over berggrunn eller andre sedimenter, stedvis som strandvoller. | |
| Hav- og fjordavsetning og strandavsetning, usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen | Grunnlendte områder. Det er ikke skilt mellom hav-, fjord- og strandavsetning. | |
| Skjellsand | Avsetning som i stor grad består av knuste skall av kalkutskillende organismer. Er en type av bioklastisk materiale. Kornstørrelse varierer fra nesten hele skall til sand. Det kan være ansamlet store mengder av skjellsand i umiddelbar nærhet av gode skjellvekstområder. | |
| Marin gytje | Avsetning som består av finkornig materiale, silt og leir med høyt organisk innhold. Det organiske materialet er primærprodusert i vannmassene. Marin gytje finnes i områder hvor det er liten materialtransport fra land. | |
| Elve- og bekkeavsetning (Fluvial avsetning) | Materiale som er transportert og avsatt av elver og bekker. De mest typiske formene er elvesletter, terrasser og vifter. Sand og grus dominerer, og materialet er sortert og rundet. | |
| Elveavsetning, sammenhengende dekke | Materiale som er transportert og avsatt av elver. De mest typiske formene er elvesletter, terrasser og vifter. Sand og grus dominerer, og materialet er sortert og rundet. | |
| Elveavsetning, usammenhengende/tynt | Grunnlendte områder med elveavsetninger. | |
| Flomavsetning (uspesifisert) | Brukes for spesielle sedimenter avsatt ved plutselig uttapning av bresjøer. | |
| Flomavsetning, sammenhengende | Brukes for spesielle sedimenter avsatt ved plutselig uttapning av bresjøer. | |
| Flomavsetning, usammenhengende/tynt | Brukes for spesielle sedimenter avsatt ved plutselig uttapning av bresjøer. | |
| Vindavsetning (Eolisk avsetning) | Flygesand med tykkelse på mer enn 0,5 m. | |
| Forvitringsmateriale, ikke inndelt etter mektighet | Løsmasser dannet på stedet ved fysisk eller kjemisk nedbryting av berggrunnen. Tykkelsen er mer enn 0,5 m. Ikke skille mellom sammenhengende og usammenhengende eller tynt dekke av denne avsetningstypen. | |
| Forvitringsmateriale, sammenhengende dekke | Løsmasser dannet på stedet ved fysisk eller kjemisk nedbryting av berggrunnen. Tykkelsen er mer enn 0,5 m. | |
| Forvitringsmateriale, usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen | Grunnlendt område med tallrike fjellblotninger. | |
| Forvitringsmateriale, stein- og blokkrikt, dannet ved frostsprengning | Blokkhav, oftest i høyfjellet. | |
| Skredmateriale, ikke inndelt etter mektighet | Avsetninger fra steinsprang, fjellskred, snø- og løsmasseskred fra bratte dalsider. | |
| Skredmateriale, sammenhengende dekke, stedvis med stor mektighet | Avsetninger fra steinsprang, fjellskred, snøskred og løsmasseskred fra bratte dalsider. Symbol viser dominerende skredtype. | |
| Skredmateriale, usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen | Grunnlendte områder med avsetninger fra steinsprang, fjellskred, snø- og løsmasseskred fra bratte dalsider. Symbol viser dominerende skredtype. | |
| Løsmasseskred, sammenhengende dekke, stedvis med stor mektighet | Skredmateriale dannet fra løsmasser, enten fra en utglidning på land eller undersjøisk. Skredmaterialet er egentlig en massestrømsavsetning som inkluderer alle typer løsmasseskred. | |
| Steinbreavsetning | Steinur som inneholder/har inneholdt is og derfor er i bevegelse/har vært i bevegelse som en vanlig bre. Avsetningstypen dannes under permafrostforhold. | |
| Torv og myr (Organisk materiale) | Organisk jord dannet av døde planterester, med mektigheter større enn 0,5 m. Det skilles ikke mellom ulike torvtyper. | |
| Humusdekke/tynt torvdekke over berggrunn | Områder hvor humusdekket ligger rett på berggrunnen. Mektigheten av humusdekket er vanligvis mindre enn 0,5 m, men kan lokalt være tykkere. Fjellblotninger opptrer hyppig innen slike områder. | |
| Usammenhengende eller tynt løsmassedekke over berggrunnen, flere løsmassetyper, uspesifisert | Forskjellige sedimenter som danner et tynt eller usammenhengende dekke over berggrunnen. Denne betegnelsen brukes bare når en ikke velger å skille mellom ulike typer av løsmasser. | |
| Bart fjell/fjell med tynt torvdekke, uspesifisert | ||
| Fyllmasse (antropogent materiale) | Løsmasser tilført eller sterkt påvirket av menneskers aktivitet. | |
| Steintipp | ||
| Menneskepåvirket materiale, ikke nærmere spesifisert | ||
| Bart fjell | Skilles ut med egen farge når feltet er av tilstrekkelig størrelse. Symbolet for liten fjellblotning brukes for blotninger som ikke er store nok til å danne egen figur på kartet. | |
| Bart fjell/fjell med usammenhengende el tynt dekke | Både bart fjell og områder der løsmassedekke er usammenhengende, eller av ubetydelig mektighet. | |
| Marin suspensjonsavsetning | Finkornige (leire, silt) sedimenter transportert og avsatt fra suspensjon. Draperer vanligvis underliggende sedimenter eller fjell og er oftest lagdelt. | |
| Marin bunnstrømavsetning | Sedimenter som består av sand og grus transportert og avsatt fra bunnstrømmer. Dekker bunnen av undersjøiske kanaler laget av bunnstrømmer. Har ofte kryss-sjiktet og lentikulær- sjiktet indre struktur. | |
| Glasimarin avsetning | Hovedsakelig finkornige suspensjonsavsetninger (silt, leire) avsatt i nærhet av is/isbreer. Kan være påvirket av bunnstrømmer og utjevner topografien mer enn draperer. Forekommer i mektige lag i områder på kontinentalhyllen langs kysten og i fjorder | |
| Iskontaktavsetning | Sedimenter avsatt i kontakt med is. Kan være morene, glasifluvialt materiale, eller en blanding av glasialt avsatte sedimenter. Kornstørrelsen veksler mellom leire og grus alt etter hvilke prosesser som virket. | |
| Utvaskingslag | Sedimenter bestående av sand, grus og bergartsfragmenter etter at finstoffet er vasket vekk av bølger og strøm. Danner et dekkende lag over morene eller andre jordarter med stor variasjon i kornstørrelser. | |
| Glasifluvial deltaavsetning (marin) | Sedimenter transportert av breelver og avsatt i hav, bresjø eller innsjø. | |
| Fluvial deltaavsetning | Sedimenter avsatt ved utløpet av en elv i en fjord, innsjø eller i havet. Kornstørrelsen er ofte i sandfraksjonen nær elveutløpet og mer finkornig på dypere vann. Har typisk skrålaging med helling i strømretningen. | |
| Tidevannsavsetning | Avsetning dannet i kystnære områder ved tidevannstransport. Sedimentene er sandige til leirholdige med typiske strukturer som sanddyner, rifler, kryss-sjikting, mikro-kryss-sjikting, flasersjikting og lentikulær sjikting. | |
| Estuarin avsetning | Et sediment avsatt i brakkvann i et estuarie. Sedimentet er karakterisert av finkornig materiale (silt, leire) av marin og fluvial opprinnelse blandet med en høy andel rester av terrestrisk organisk materiale. | |
| Levé avsetning (marin) | Avsetning dannet som en forhøyning av sedimenter langs en eller begge sidene av en undersjøisk kanal (kløft, viftedal eller dyphavskanal). Avsetningen kan ha varierende kornstørrelse, fra finkornig (leir) til nokså grovt materiale (sand). | |
| Grunnmarin avsetning | Sedimenter avsatt i turbulent grunt marint miljø der det fineste materialet er vasket ut og transportert til dypere vann av strømmer og bølger. Består av sand, grus og stein. I områder med mye sand kan sandbølger bygges med en karakteristisk kryss-sjikting og skrålaging. | |
| Konturittavsetning | Klastiske sedimenter transportert og avsatt av kontur-strømmer langs egga kanten. Består av fint, velsortert materiale (silt og leir). Avsetningene har vanligvis horisontal- eller kryss-sjiktning og normal- eller omvendt gradering. | |
| Turbitittavsetning | Avsetninger dannet ved sedimenttransport og utfelling fra en turbidittstrøm. Består av materiale i kornstørrelse fra leire til sand og er ofte karakterisert ved normalgradert lagning og moderat til dårlig sortering. Finnes oftest ved foten av skråninger med stor mektighet av løse sedimenter (for eksempel langs kontinentalskråningen). | |
| Debrisstrømavsetning | Avsetning fra en flytende masse av stein, jord og slam. Den består av usortert materiale der mer enn halvparten av partiklene er større enn sandstørrelse. | |
| Undersjøisk vifteavsetning | En konisk eller vifteformet avsetning beliggende ved munningen av en undersjøisk kløft. Består for det meste av fine sedimenter (leire, silt). Viften har en finlaget indre struktur med en svak helling av lagene mot dyphavet. | |
| Kanalsavsetning | Sedimenter avsatt i en kanal. Avsetningene vil vanligvis bestå av relativt grove sedimenter (sand, grus) | |
| Dypmarin avsetning | Samlebetegnelse på dyphavssedimenter. Kan være både konturittisk, hemipelagisk, eupelagisk osv. Dette er fine sedimenter bunnfelt utenfor kontinentalmarginen. Består i stor grad av leire og rester av pelagiske organismer. | |
| Bioklastisk avsetning | Sediment som for en stor del består av små partikler av biologisk opprinnelse (skjell, korall). Kornstørrelsen kan variere fra sand til hele skjell eller korallkolonier. Forekommer i begrensete områder der vekstforholdene har vært optimale over lengre tid og mengden av annet klastisk materiale liten. | |
| Vulkanosedimentær avsetning | Avsetning som består av materiale av vulkansk opprinnelse. Alt etter kornstørrelse kan sedimentene deles inn i vulkansk aske, lapilli (2-64 mm) og breksje (>64mm). | |
| Jordskred, sammenhengende dekke, stedvis med stor mektighet | Avsetning som dannes når løsmasser i bratt terreng løsner og glir eller raser nedover. Danner ofte karakteristiske vifte- eller tungelignende former. | |
| Jordskred, usammenhengende eller tynt dekke | Avsetning som dannes når løsmasser i bratt terreng løsner og glir eller raser nedover. Danner ofte karakteristiske vifte- eller tungelignende former. | |
| Leirskred, sammenhengende dekke, stedvis med stor mektighet | Avsetning som dannes når leirholdige sedimenter løsner og glir ut. | |
| Leirskred, usammenhengende eller tynt dekke | Avsetning som dannes når leirholdige sedimenter løsner og glir ut. | |
| Fjellskred, sammenhengende dekke, stedvis med stor mektighet | Dannes når store fjellparti løsner og med kolossal kraft går ned i daler og fjorder. Består mest av kantete blokker. | |
| Fjellskred, usammenhengende eller tynt dekke | ||
| Steinsprang, sammenhengende dekke, stedvis med stor mektighet | Materiale som har løsnet fra fast fjell og over tid akkumulert som bratte urer ved foten av skråninger. Materialet varierer fra sand til blokk, med økende kornstørrelse nedover skråningen. | |
| Steinsprang, usammenhengende eller tynt dekke | ||
| Snøskredavsetning, sammenhengende dekke, stedvis med stor mektighet | Dannes i områder med gjentatte snøskred. | |
| Snøskred, usammenhengende eller tynt dekke | ||
| Fjellskred/steinsprang, sammenhengende dekke, stedvis med stor mektighet | Materiale bestående av steinblokker og større fjellparti som har løsnet og rast ned. Består hovedsakelig av usortert grovt materiale (stein og blokk) og finnes oftest ved foten av skrenter/fjellsider. | |
| Fjellskred/steinsprang, usammenhengende eller tynt dekke | ||
| Snø- og jordskred, sammenhengende dekke | ||
| Snø- og jordskred, usammenhengende eller tynt dekke | ||
| Jordskred og steinsprang, sammenhengende dekke | ||
| Jordskred og steinsprang, usammenhengende eller tynt dekke |
| Name | Type | Description | Code value |
|---|---|---|---|
| Løsmasser/berggrunn under vann, uspesifisert | <undefined> | ||
| Morenemateriale, uspesifisert | <undefined> | ||
| Morenemateriale, sammenhengende dekke, stedvis med stor mektighet | <undefined> | ||
| Morenemateriale, usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen | <undefined> | ||
| Moreneleire | <undefined> | ||
| Avsmeltningsmorene (ablasjonsmorene) | <undefined> | ||
| Randmorene/randmorenebelte | <undefined> | ||
| Drumlin | <undefined> | ||
| Breelvavsetning (Glasifluvial avsetning) | <undefined> | ||
| Breelv- og elveavsetning | <undefined> | ||
| Ryggformet breelvavsetning (Esker) | <undefined> | ||
| Haugformet breelvavsetning (Kame) | <undefined> | ||
| Bresjø-/eller brekammeravsetning (Glasilakustrin avsetning) | <undefined> | ||
| Breelv- og bresjø-/brekammeravsetning (Glasifluvial og glasilakustrin avsetning) | <undefined> | ||
| Innsjøavsetning (Lakustrin avsetning) | <undefined> | ||
| Bresjø-/brekammer og innsjøavsetning (Glasilakustrin og lakustrin avsetning) | <undefined> | ||
| Hav- og fjordavsetning, uspesifisert | <undefined> | ||
| Hav- og fjordavsetning, sammenhengende dekke, ofte med stor mektighet | <undefined> | ||
| Marin strandavsetning, sammenhengende dekke | <undefined> | ||
| Hav- og fjordavsetning og strandavsetning, usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen | <undefined> | ||
| Skjellsand | <undefined> | ||
| Marin gytje | <undefined> | ||
| Elve- og bekkeavsetning (Fluvial avsetning) | <undefined> | ||
| Elveavsetning, sammenhengende dekke | <undefined> | ||
| Elveavsetning, usammenhengende/tynt | <undefined> | ||
| Flomavsetning (uspesifisert) | <undefined> | ||
| Flomavsetning, sammenhengende | <undefined> | ||
| Flomavsetning, usammenhengende/tynt | <undefined> | ||
| Vindavsetning (Eolisk avsetning) | <undefined> | ||
| Forvitringsmateriale, ikke inndelt etter mektighet | <undefined> | ||
| Forvitringsmateriale, sammenhengende dekke | <undefined> | ||
| Forvitringsmateriale, usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen | <undefined> | ||
| Forvitringsmateriale, stein- og blokkrikt, dannet ved frostsprengning | <undefined> | ||
| Skredmateriale, ikke inndelt etter mektighet | <undefined> | ||
| Skredmateriale, sammenhengende dekke, stedvis med stor mektighet | <undefined> | ||
| Skredmateriale, usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen | <undefined> | ||
| Løsmasseskred, sammenhengende dekke, stedvis med stor mektighet | <undefined> | ||
| Steinbreavsetning | <undefined> | ||
| Torv og myr (Organisk materiale) | <undefined> | ||
| Humusdekke/tynt torvdekke over berggrunn | <undefined> | ||
| Usammenhengende eller tynt løsmassedekke over berggrunnen, flere løsmassetyper, uspesifisert | <undefined> | ||
| Bart fjell/fjell med tynt torvdekke, uspesifisert | <undefined> | ||
| Fyllmasse (antropogent materiale) | <undefined> | ||
| Steintipp | <undefined> | ||
| Menneskepåvirket materiale, ikke nærmere spesifisert | <undefined> | ||
| Bart fjell | <undefined> | ||
| Bart fjell/fjell med usammenhengende el tynt dekke | <undefined> | ||
| Marin suspensjonsavsetning | <undefined> | ||
| Marin bunnstrømavsetning | <undefined> | ||
| Glasimarin avsetning | <undefined> | ||
| Iskontaktavsetning | <undefined> | ||
| Utvaskingslag | <undefined> | ||
| Glasifluvial deltaavsetning (marin) | <undefined> | ||
| Fluvial deltaavsetning | <undefined> | ||
| Tidevannsavsetning | <undefined> | ||
| Estuarin avsetning | <undefined> | ||
| Levé avsetning (marin) | <undefined> | ||
| Grunnmarin avsetning | <undefined> | ||
| Konturittavsetning | <undefined> | ||
| Turbitittavsetning | <undefined> | ||
| Debrisstrømavsetning | <undefined> | ||
| Undersjøisk vifteavsetning | <undefined> | ||
| Kanalsavsetning | <undefined> | ||
| Dypmarin avsetning | <undefined> | ||
| Bioklastisk avsetning | <undefined> | ||
| Vulkanosedimentær avsetning | <undefined> | ||
| Jordskred, sammenhengende dekke, stedvis med stor mektighet | <undefined> | ||
| Jordskred, usammenhengende eller tynt dekke | <undefined> | ||
| Leirskred, sammenhengende dekke, stedvis med stor mektighet | <undefined> | ||
| Leirskred, usammenhengende eller tynt dekke | <undefined> | ||
| Fjellskred, sammenhengende dekke, stedvis med stor mektighet | <undefined> | ||
| Fjellskred, usammenhengende eller tynt dekke | <undefined> | ||
| Steinsprang, sammenhengende dekke, stedvis med stor mektighet | <undefined> | ||
| Steinsprang, usammenhengende eller tynt dekke | <undefined> | ||
| Snøskredavsetning, sammenhengende dekke, stedvis med stor mektighet | <undefined> | ||
| Snøskred, usammenhengende eller tynt dekke | <undefined> | ||
| Fjellskred/steinsprang, sammenhengende dekke, stedvis med stor mektighet | <undefined> | ||
| Fjellskred/steinsprang, usammenhengende eller tynt dekke | <undefined> | ||
| Snø- og jordskred, sammenhengende dekke | <undefined> | ||
| Snø- og jordskred, usammenhengende eller tynt dekke | <undefined> | ||
| Jordskred og steinsprang, sammenhengende dekke | <undefined> | ||
| Jordskred og steinsprang, usammenhengende eller tynt dekke | <undefined> |
Vis Losmassetype i NVDB Datakatalog
| Id | Navn | Type | Multiplisitet |
|---|---|---|---|
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 | ||
| <undefined> | 1 ..1 |