| Navn | Beskrivelse | Kodeverdi |
|---|---|---|
| Løsmasser/berggrunn under vann, uspesifisert | Brukes for en avsetning der genetisk opprinnelse ikke er påvist, og det er heller ikke bestemt om sedimentet er av marin opprinnelse. | 1 |
| Morenemateriale, uspesifisert | Materiale plukket opp, transportert og avsatt av isbreen. Det er vanligvis dårlig sortert og kan inneholde alt fra leir til stein og blokk. Mektighet, morenetype og overflateform kan variere. Benyttes ved kartframstilling i svært små målestokker. | 10 |
| Morenemateriale, sammenhengende dekke, stedvis med stor mektighet | Materiale transportert og avsatt av isbreer. Materialet er dårlig sortert, ofte kompakt og kan inneholde alle kornstørrelser, alt fra leir til stein og store blokker. Avsetningens tykkelse kan variere fra noen desimeter til mange titalls meter. Eventuelle fjellblotninger er markert som punktsymboler. | 11 |
| Morenemateriale, usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen | Materiale transportert og avsatt av isbreer. Materialet er dårlig sortert, ofte kompakt og kan inneholde alle kornstørrelser, alt fra leir til stein og store blokker. Avsetningen er normalt usammenhengende med hyppige fjellblotninger. Den er sjelden mer enn 0.5 m tykk, men kan enkelte steder være mektigere. | 12 |
| Moreneleire | Morenemateriale med særlig høyt leir- og siltinnhold, oftest meget kompakt. | 13 |
| Avsmeltningsmorene (Ablasjonsmorene) | Løst lagret, delvis sortert morenemateriale. Forekommer ofte som tilfeldig orienterte hauger og rygger, dannet ved passiv isnedsmelting (dødis). | 14 |
| Randmorene/randmorenesone | Enkeltrygger eller større områder med morenemateriale som er avsatt langs en brefront. Materialet er usortert og kan inneholde alle kornstørrelser fra leir til stein og store blokker. | 15 |
| Drumlin | Strømlinjeformet løsmasserygg. Vanligvis utformet i morenemateriale, men kan også bestå av sorterte sedimenter. Hvis løsmasseavsetningen er akkumulert på lesiden av oppstikkende fjell, kan formen kalles knaus-og-hale. Ryggformen orientert parallelt med tidligere isbevegelsesretning. | 16 |
| Rogenmorene | Område med bølgende rygger av hovedsakelig morenemateriale, orientert på tvers av brebevegelsen. | 17 |
| Breelvavsetning (Glasifluvial avsetning) | Materiale transportert og avsatt av breelver. Sedimentet består av sorterte, ofte lagdelte avsetninger av forskjellig kornstørrelse fra fin sand til stein og blokk. Breelvavsetninger har ofte tydelige overflateformer som tørrlagte kanaler, terrasser og rygger. Mektigheten er ofte flere ti-talls meter. | 20 |
| Breelv- og elveavsetning | Materiale transportert og avsatt av elver eller breelver. Sedimentet består av sorterte lag av forskjellig kornstørrelse fra fin sand til grus og stein. Det er ikke skilt mellom breelv- og elveavsetninger. Brukes kun i spesielle tilfeller. | 21 |
| Ryggformet breelvavsetning (Esker) | Materiale transportert og avsatt av breelver. Sorterte og lagdelte sedimenter, vesentlig sand, grus og stein, avsatt i tunneler eller sprekker i isbreer. Der avsetningen er stor nok til å danne figur på kartet brukes løsmassetypen til å angi utbredelsen og linjesymbolet for esker til å angi ryggformer. | 22 |
| Haugformet breelvavsetning (Kame) | Område med hauger av breelvmateriale, opprinnelig avsatt i hulrom i en bre eller langs en brekant. Kan ha terrasseform hvis materialet ble avsatt langs en iskant. Der avsetningen er stor nok til å danne figur på kartet brukes løsmassetypen til å angi utbredelsen og punktsymbolet for kame til å angi haugformer. | 23 |
| Bresjø-/eller brekammeravsetning (Glasilakustrin avsetning) | Sortert, ofte finkornet materiale avsatt i bresjø eller vannfylt brekammer, hvor tykkelsen er mer enn 0,5 m. Mektigheten kan være flere ti-talls meter. | 30 |
| Breelv- og bresjø-/brekammeravsetning (Glasifluvial og glasilakustrin avsetning) | Materiale avsatt av breelv eller i bredemte sjøer eller brekammer. Det er ikke skilt mellom breelv- og bresjø-/kammeravsetninger. | 31 |
| Innsjøavsetning (Lakustrin avsetning) | Sortert, ofte finkornet og organisk-rikt materiale avsatt i innsjø. | 35 |
| Bresjø-/brekammer og innsjøavsetning (Glasilakustrin og lakustrin avsetning) | Brukt der de to avsetningstypene bresjø-/brekammer og innsjøavsetning ikke separeres. | 36 |
| Strandavsetning innsjø og/eller bresjø | Avsetning av sortert og godt rundet materiale dannet ved bølgeaktivitet i strandsonen i innsjø eller bredemt sjø. Kornstørrelse varierer, men grus og stein er vanlig. | 37 |
| Hav- og fjordavsetning, uspesifisert | Finkornet, marin avsetning. Brukt for kart i små målestokker der avsetningen ikke er inndelt etter mektighet | 40 |
| Hav- og fjordavsetning, sammenhengende dekke, stedvis med stor mektighet | Sammenhengende, finkornet marin avsetning med mektighet opp til mange ti-talls meter. Avsetningstypen kan også omfatteskredmasser fra kvikkleireskred, ofte angitt med tilleggssymbol. | 41 |
| Marin strandavsetning, sammenhengende dekke | Sammenhengende avsetning av strandvaskede, marine sedimenter, dannet av bølge- og strømaktivitet i strandsonen. Avsetningen danner ofte strandvoller. Materialet er ofte rundet og godt sortert. Kornstørrelsen varierer fra sand til blokk, men sand, grus og stein er vanligst. Strandavsetninger ligger som et forholdsvis tynt dekke over berggrunn eller andre sedimenter. Der avsetningen er stor nok til å danne figur på kartet brukes løsmassetypen til å angi utbredelsen og linjesymbolet for strandvoll til å angi ryggformer. | 42 |
| Hav-, fjord- og strandavsetning, usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen | Område med ulike typer marine avsetninger. Tykkelsen på avsetningene er normalt mindre enn 0,5 m, men den kan helt lokalt være noe større. Kornstørrelser angis normalt ikke, men kan være alt fra leir til blokk. | 43 |
| Skjellsand (maringeologi) | Avsetning som i stor grad består av knuste skall av kalkutskillende organismer. Er en type av bioklastisk materiale. Kornstørrelse varierer fra nesten hele skall til sand. Det kan være ansamlet store mengder av skjellsand i umiddelbar nærhet av gode skjellvekstområder. | 44 |
| Marin gytje | Avsetning som består av finkornet materiale med høyt organisk innhold. Det organiske materialet er primærprodusert i saltvann. | 45 |
| Elve- og bekkeavsetning (Fluvial avsetning) | Materiale som er transportert og avsatt av elver og bekker. Sortert sand og grus dominerer og partiklene er ofte godt rundet. Avsetningene kan ha meget varierende mektigheter. Typiske overflateformer er elvesletter, terrasser og vifter. | 50 |
| Elveavsetning, sammenhengende dekke | Materiale som er transportert og avsatt av elver og bekker. De mest typiske formene er elvesletter, terrasser og vifter. Sand og grus dominerer, og materialet er sortert og rundet. Brukes kun i spesielle tilfeller. | 51 |
| Elvee- og bekkeavsetning, usammenhengende eller tynt dekke | Materiale som er transportert og avsatt av elver og bekker. Sortert sand og grus dominerer og partiklene er ofte godt rundet. Tykkelsen på avsetningene er normalt mindre enn 0,5 m, men den kan helt lokalt være noe større. | 52 |
| Flomavsetning bresjøtapping (uspesifisert) | Brukes for spesielle sedimenter avsatt ved plutselig uttapning av bresjøer. | 53 |
| Flomavsetning fra bresjøtapping, sammenhengende | Materiale transportert og avsatt av vann ved katastrofal tapping av bresjø. | 54 |
| Flomavsetning fra bresjøtapping, usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen | Materiale transportert og avsatt av vann ved katastrofal tapping av bresjø. Tykkelse mindre enn 0,5 m. | 55 |
| Flomavsetning | Materiale som er transportert og avsatt fra elver og bekker ved unormalt høy vannføring. I flate områder (elvesletter) vil avsetningen være finkornet (silt og sand), mens i brattere vassdrag vil relativt grovt materiale bli avsatt i vifteform der terrenget flater ut. | 56 |
| Flomavsetning, usammenhengende eller tynt dekke | Materiale som er transportert og avsatt fra elver og bekker ved unormalt høy vannføring. I flate områder (elvesletter) vil avsetningen være finkornet (silt og sand), mens i brattere vassdrag vil relativt grovt materiale bli avsatt i vifteform der terrenget flater ut. | 57 |
| Vindavsetning (Eolisk avsetning) | Godt sortert sand og grov silt, transportert og avsatt av vind. Ofte kalt flygesand. | 60 |
| Forvitringsmateriale, ikke inndelt etter mektighet | Løsmasser dannet på stedet ved fysisk eller kjemisk nedbryting av berggrunnen. Gradvis overgang til underliggende fast fjell. Brukes når en ikke skiller mellom sammenhengende og usammenhengende dekke av denne avsetningstypen. | 70 |
| Forvitringsmateriale | Usorterte løsmasser av varierende kornstrørrelse. Materalet er dannet på stedet ved fysisk eller kjemisk nedbryting av berggrunnen. Gradvis overgang til underliggende fast fjell. Tykkelsen er mer enn 0,5 m. | 71 |
| Forvitringsmateriale, usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen | Usorterte løsmasser av varierende kornstrørrelse. Materalet er dannet på stedet ved fysisk eller kjemisk nedbryting av berggrunnen. Gradvis overgang til underliggende fast fjell. | 72 |
| Forvitringsmateriale, stein- og blokkrikt (blokkhav) | Blokkrike avsetninger, ofte kalt blokkhav. Mest vanlig i høyfjellsområder. Dannet på stedet, primært ved frostforvitring av berggrunnen over lange tidsrom. Materialet er mer finkornet under overflaten. | 73 |
| Skredmateriale, ikke inndelt etter mektighet | Avsetninger dannet ved steinsprang, fjellskred, snø- eller løsmasseskred fra bratte dalsider. Uspesifisert tykkelse | 80 |
| Skredmateriale, sammenhengende dekke | Avsetninger dannet ved steinsprang, fjellskred, snøskred eller løsmasseskred fra bratte dalsider. Materialet kan inneholde alle kornstørrelser og ha varierende sorteringsgrad. Punktsymbol viser dominerende skredtype. | 81 |
| Skredmateriale, usammenhengende eller tynt dekke | Avsetninger dannet ved steinsprang, fjellskred, snø- og løsmasseskred fra bratte dalsider. Materialet kan inneholde alle kornstørrelser og ha varierende sorteringsgrad. Punktsymbol viser dominerende skredtype. | 82 |
| Steinbreavsetning | Tungeformet masse av usortert materiale som inneholder, eller har inneholdt is og derfor er, eller har vært i bevegelse. Bevegelsen skyldes intern deformasjon av isen under påvirkning av tyngdekraften. Avsetningstypen dannes under permafrostforhold. De fleste steinbreer i Norge er i dag inaktive uten bevegelse. | 88 |
| Torv og myr | Organisk materiale dannet av ikke nedbrutte planterester, akkumulert gjennom perioden etter siste istid. Det skilles ikke mellom ulike torvtyper. | 90 |
| Tynt dekke av organisk materiale over berggrunn | Område med tynt dekke av bakkevegetasjon og delvis nedbrutte planterester, som ligger direkte på berggrunn. Fjellblotninger opptrer hyppig innen slike områder. | 100 |
| Usammenhengende eller tynt løsmassedekke over berggrunnen, flere løsmassetyper, uspesifisert | Forskjellige sedimenter som danner et tynt eller usammenhengende dekke over berggrunnen. Denne betegnelsen brukes bare når en ikke velger å skille mellom ulike typer av løsmasser. | 101 |
| Sammenhengende løsmassedekke av flere jordarter | Vanligvis skredmateriale med morenemateriale, forvitringsmateriale, torv og humus sterkt blanda ved skråningsprosesser. Brukes kun i spesielle tilfeller der det er meget vanskelig å skille mellom opprinnelige løsmassetyper. | 102 |
| Bart fjell/fjell med tynt torvdekke, uspesifisert | Brukes når en ikke velger å skille mellom bart fjell og humusdekke eller tynt torvdekke over berggrunnen. | 110 |
| Fyllmasse (antropogent materiale) | Løsmasser som i hovedsak er transportert og avsatt av mennesker. Løsmassetypen finnes ofte i områder med nyere bygningsmasse og ved store veganlegg. | 120 |
| Steintipp | Masser av sprengt fjell, transportert og avsatt av mennesker. Ofte knyttet til gruvedrift. | 121 |
| Menneskepåvirket materiale, ikke nærmere spesifisert | Dominerende stedegne masser, omarbeidet i overflaten slik at opprinnelig løsmassetype ikke er gjenkjennelig. | 122 |
| Bart fjell | Fjelloverflate uten løsmassedekke. | 130 |
| Bart fjell/fjell med usammenhengende eller tynt løsmassedekke | Brukes på oversiktskart der bart fjell slås sammen med alle typer tynt eller usammenhengende løsmassedekke. | 140 |
| Harde sedimenter eller sedimentære bergarter (maringeologi) | Blotning av konsoliderte sedimenter eller sedimentære bergarter på havbunnen. | 150 |
| Marin suspensjonsavsetning (maringeologi) | Finkornete (leire, silt) sedimenter transportert og avsatt fra suspensjon. Draperer vanligvis underliggende sedimenter eller fjell og er oftest lagdelt. | 200 |
| Marin bunnstrømavsetning (maringeologi) | Sedimenter som består av sand og grus transportert og avsatt fra bunnstrømmer. Dekker bunnen av undersjøiske kanaler laget av bunnstrømmer. Har ofte kryss-sjiktet og lentikulær- sjiktet indre struktur. | 201 |
| Glasimarin avsetning (maringeologi) | Hovedsakelig finkornete suspensjonsavsetninger (silt, leire) avsatt i nærhet av is/isbreer. Kan være påvirket av bunnstrømmer og utjevner topografien mer enn draperer. Forekommer i mektige lag i områder på kontinentalhyllen langs kysten og i fjorder. | 202 |
| Iskontaktavsetning (maringeologi) | Sedimenter avsatt i kontakt med is. Kan være morene, glasifluvialt materiale, eller en blanding av glasialt avsatte sedimenter. Kornstørrelsen veksler mellom leire og grus alt etter hvilke prosesser som virket. | 203 |
| Utvaskingslag (maringeologi) | Sedimenter bestående av sand, grus og bergartsfragmenter etter at finstoffet er vasket vekk av bølger og strøm. Danner et dekkende lag over morene eller andre jordarter med stor variasjon i kornstørrelser. | 204 |
| Glasifluvial deltaavsetning (maringeologi) | Sedimenter transportert av breelver og avsatt i hav, bresjø eller innsjø. | 205 |
| Fluvial deltaavsetning (maringeologi) | Sedimenter avsatt ved utløpet av en elv i en fjord, innsjø eller i havet. Kornstørrelsen er ofte i sandfraksjonen nær elveutløpet og mer finkornete på dypere vann. Har typisk skrålaging med helling i strømretningen. | 206 |
| Tidevannsavsetning (maringeologi) | Avsetning dannet i kystnære områder ved tidevannstransport. Sedimentene er sandige til leirholdige med typiske strukturer som sanddyner, rifler, kryss-sjikting, mikro-kryss-sjikting, flasersjikting og lentikulær sjikting. | 207 |
| Estuarin avsetning (maringeologi) | Et sediment avsatt i brakkvann i et estuarie. Sedimentet er karakterisert av finkornet materiale (silt, leire) av marin og fluvial opprinnelse blandet med en høy andel rester av terrestrisk organisk materiale. | 208 |
| Levé avsetning (maringeologi) | Avsetning dannet som en forhøyning av sedimenter langs en eller begge sidene av en undersjøisk kanal (kløft, viftedal eller dyphavskanal). Avsetningen kan ha varierende kornstørrelse, fra finkornet (leir) til nokså grovt materiale (sand). | 209 |
| Grunnmarin avsetning (maringeologi) | Sedimenter avsatt i turbulent grunt marint miljø der det fineste materialet er vasket ut og transportert til dypere vann av strømmer og bølger. Består av sand, grus og stein. I områder med mye sand kan sandbølger bygges med en karakteristisk kryss-sjikting og skrålaging. | 210 |
| Konturittavsetning (maringeologi) | Klastiske sedimenter transportert og avsatt av kontur-strømmer langs egga kanten. Består av fint, velsortert materiale (silt og leir). Avsetningene har vanligvis horisontal- eller kryss-sjiktning og normal- eller omvendt gradering. | 211 |
| Turbitittavsetning (maringeologi) | Avsetninger dannet ved sedimenttransport og utfelling fra en turbidittstrøm. Består av materiale i kornstørrelse fra leire til sand og er ofte karakterisert ved normalgradert lagning og moderat til dårlig sortering. Finnes oftest ved foten av skråninger med stor mektighet av løse sedimenter (for eksempel langs kontinentalskråningen). | 212 |
| Debrisstrømavsetning (maringeologi) | Avsetning fra en flytende masse av stein, jord og slam. Den består av usortert materiale der mer enn halvparten av partiklene er større enn sandstørrelse. | 213 |
| Undersjøisk vifteavsetning (maringeologi) | En konisk eller vifteformet avsetning beliggende ved munningen av en undersjøisk kløft. Består for det meste av fine sedimenter (leire, silt). Viften har en finlaget indre struktur med en svak helling av lagene mot dyphavet. | 214 |
| Kanalsavsetning (maringeologi) | Sedimenter avsatt i en kanal. Avsetningene vil vanligvis bestå av relativt grove sedimenter (sand, grus) | 215 |
| Dypmarin avsetning (maringeologi) | Samlebetegnelse på dyphavssedimenter. Kan være både konturittisk, hemipelagisk, eupelagisk osv. Dette er fine sedimenter bunnfelt utenfor kontinentalmarginen. Består i stor grad av leire og rester av pelagiske organismer. | 216 |
| Bioklastisk avsetning (maringeologi) | Sediment som for en stor del består av små partikler av biologisk opprinnelse (skjell, korall). Kornstørrelsen kan variere fra sand til hele skjell eller korallkolonier. Forekommer i begrensete områder der vekstforholdene har vært optimale over lengre tid og mengden av annet klastisk materiale liten. | 217 |
| Vulkanosedimentær avsetning (maringeologi) | Avsetning som består av materiale av vulkansk opprinnelse. Alt etter kornstørrelse kan sedimentene deles inn i vulkansk aske, lapilli (2-64 mm) og breksje (>64mm). | 218 |
| Lagdelte sedimenter (>1 m) over debrisstrøm (maringeologi) | Lagdelte sedimenter (>1m) over debrisstrømavsetning. | 219 |
| Karbonatskorpe (maringeologi) | Forekomster av karbonatsementerte sedimenter som danner opp til flere desimeter tykke skorper på havbunnen | 220 |
| Morene med tynt dekke av glasimarine sedimenter | Morene med tynt dekke (mindre enn 1-2 m) av glasimarine sedimenter | 230 |
| Morene med tynt dekke av finkornige sedimenter | Morene med tynt dekke (mindre enn 1-2 m) av finkornige sedimenter | 231 |
| Skredmateriale, dekket av yngre sedimenter (maringeologi) | Skredmateriale, dekket av yngre sedimenter | 240 |
| Skredmateriale, delvis dekket av yngre sedimenter (maringeologi) | Skredmateriale, delvis dekket av yngre sedimenter | 241 |
| Skredmateriale og hemipelagiske avsetninger (maringeologi) | Veksling mellom skredavsetninger og hemipelagiske avsetninger. Hemipelagiske avsetninger består stort sett av finkornet materiale, delvis produsert i vannmassene lokalt, og delvis tilført utenifra. | 242 |
| Uspesifisert marin avsetning (maringeologi) | Marin avsetning med ukjent opprinnelse | 250 |
| Jord- og flomskredavsetning | Materiale transportert og avsatt av løsmasseskred (ikke leirskred). Avsetningene danner gjerne rygger, lober eller vifteformer. | 301 |
| Jord- og flomskredavsetning, usammenhengende eller tynt dekke | Materiale transportert og avsatt av løsmasseskred (ikke leirskred). Avsetningene danner gjerne rygger, lober eller vifteformer. | 302 |
| Leirskredavsetning, stedvis med stor mektighet | Avsetning som dannes når leirholdige sedimenter løsner og glir ut. | 303 |
| Leirskredavsetning, usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen | Avsetning som dannes når leirholdige sedimenter løsner og glir ut. | 304 |
| Fjellskredavsetning, stedvis med stor mektighet | Materiale transportert og avsatt av fjellskred. Fjellskred har stort volum og svært lang utløpslengde og avsetningen har derfor typisk stor utstrekning. Avsetningens overflate er ofte dominert av kantete blokker. | 305 |
| Fjellskredavsetning, usammenhengende eller tynt dekke | Materiale transportert og avsatt av fjellskred. Fjellskred har stort volum og svært lang utløpslengde og avsetningen har derfor typisk stor utstrekning. Avsetningens overflate er ofte dominert av kantete blokker. | 306 |
| Steinsprangavsetning, stedvis med stor mektighet | Avsetning bestående av usortert materiale nedenfor en bratt kant i fast fjell, hvor stein og blokk over tid har løsnet og falt ned til skråningsfoten. Materialet varierer i kornstørrelse fra sand til blokk, med generelt økende kornstørrelse med lengre avstand fra løsneområdet. | 307 |
| Steinsprangavsetning, usammenhengende eller tynt dekke | Avsetning bestående av usortert materiale nedenfor en bratt kant i fast fjell, hvor stein og blokk over tid har løsnet og falt ned til skråningsfoten. Materialet varierer i kornstørrelse fra sand til blokk, med generelt økende kornstørrelse med lengre avstand fra løsneområdet. | 308 |
| Snøskredavsetning, stedvis med stor mektighet | Materiale transportert og avsatt av snøskred. Kan omfatte alle kornstørrelser og er usortert. Gjentatt snøskredaktivitet over tid kan bygge store vifteformete avsetninger. | 309 |
| Snøskredavsetning, usammenhengende eller tynt dekke | Materiale transportert og avsatt av snøskred. Kan omfatte alle kornstørrelser og er usortert. | 310 |
| Steinskredavsetning, stedvis med stor mektighet | Materiale transportert og avsatt av steinskred. Steinskred har mindre volum og kortere utløpslengde enn fjellskred, men består hovedsakelig av større blokker enn nærliggende steinsprangavsetninger. Avsetningens overflate er ofte dominert av kantete blokker. | 311 |
| Steinskredavsetning, usammenhengende eller tynt dekke | Materiale transportert og avsatt av steinskred. Steinskred har mindre volum og kortere utløpslengde enn fjellskred, men består hovedsakelig av større blokker enn nærliggende steinsprangavsetninger. Avsetningens overflate er ofte dominert av kantete blokker. | 312 |
| Snø- og jordskredavsetning, stedvis med stor mektighet | Materiale transportert og avsatt av snøskred og jordskred. Begge prosessene er aktive ulike tider på året. Materialet omfatter alle kornstørrelser og er usortert. Gjentatt skredaktivitet over tid kan bygge store vifteformete avsetninger. | 313 |
| Snø- og jordskredavsetning, usammenhengende eller tynt dekke | Materiale transportert og avsatt av snøskred og jordskred. Begge prosessene er aktive ulike tider på året. Materialet omfatter alle kornstørrelser og er usortert. | 314 |
| Jordskred- og steinsprangavsetning, stedvis med stor mektighet | Materiale transportert og avsatt av jordskred og steinsprang. Sorteringsgraden er varierende i avsetningen. Gjentatt skredaktivitet over tid kan danne tykke avsetninger. | 315 |
| Jordskred- og steinsprangavsetning, usammenhengende eller tynt dekke | Materiale transportert og avsatt av jordskred og steinsprang. Sorteringsgraden er varierende i avsetningen. | 316 |
| Snø- og steinsprangavsetning, stedvis med stor mektighet | Materiale transportert og avsatt av snøskred og steinsprang. Sorteringsgraden er varierende i avsetningen. Gjentatt skredaktivitet over tid kan danne tykke avsetninger. | 317 |
| Snø- og steinsprangavsetning, usammenhengende eller tynt dekke | Materiale transportert og avsatt av snøskred og steinsprang. Sorteringsgraden er varierende i avsetningen. | 318 |
| Sigejord med høyt organisk innhold | Sterkt frostpåvirket blandingsmateriale som beveger seg sakte nedover en slak skråning. Materialet har opprinnelse i en eller flere finstoffholdige løsmassetyper, ofte morene. | 320 |
| Steinrikt sigende skråningsmateriale | Grovkornet, frostpåvirket blandingsmateriale som beveger seg sakte nedover en skråning. Materialet har opprinnelse i forvitret fjell eller skredmateriale. | 321 |
| Verdi | Navn | Beskrivelse |
|---|---|---|
| 1 | Løsmasser/berggrunn under vann, uspesifisert | Brukes for en avsetning der genetisk opprinnelse ikke er påvist, og det er heller ikke bestemt om sedimentet er av marin opprinnelse. |
| 10 | Morenemateriale, uspesifisert | Materiale plukket opp, transportert og avsatt av isbreen. Det er vanligvis dårlig sortert og kan inneholde alt fra leir til stein og blokk. Mektighet, morenetype og overflateform kan variere. Benyttes ved kartframstilling i svært små målestokker. |
| 11 | Morenemateriale, sammenhengende dekke, stedvis med stor mektighet | Materiale transportert og avsatt av isbreer. Materialet er dårlig sortert, ofte kompakt og kan inneholde alle kornstørrelser, alt fra leir til stein og store blokker. Avsetningens tykkelse kan variere fra noen desimeter til mange titalls meter. Eventuelle fjellblotninger er markert som punktsymboler. |
| 12 | Morenemateriale, usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen | Materiale transportert og avsatt av isbreer. Materialet er dårlig sortert, ofte kompakt og kan inneholde alle kornstørrelser, alt fra leir til stein og store blokker. Avsetningen er normalt usammenhengende med hyppige fjellblotninger. Den er sjelden mer enn 0.5 m tykk, men kan enkelte steder være mektigere. |
| 13 | Moreneleire | Morenemateriale med særlig høyt leir- og siltinnhold, oftest meget kompakt. |
| 14 | Avsmeltningsmorene (Ablasjonsmorene) | Løst lagret, delvis sortert morenemateriale. Forekommer ofte som tilfeldig orienterte hauger og rygger, dannet ved passiv isnedsmelting (dødis). |
| 15 | Randmorene/randmorenesone | Enkeltrygger eller større områder med morenemateriale som er avsatt langs en brefront. Materialet er usortert og kan inneholde alle kornstørrelser fra leir til stein og store blokker. |
| 16 | Drumlin | Strømlinjeformet løsmasserygg. Vanligvis utformet i morenemateriale, men kan også bestå av sorterte sedimenter. Hvis løsmasseavsetningen er akkumulert på lesiden av oppstikkende fjell, kan formen kalles knaus-og-hale. Ryggformen orientert parallelt med tidligere isbevegelsesretning. |
| 17 | Rogenmorene | Område med bølgende rygger av hovedsakelig morenemateriale, orientert på tvers av brebevegelsen. |
| 20 | Breelvavsetning (Glasifluvial avsetning) | Materiale transportert og avsatt av breelver. Sedimentet består av sorterte, ofte lagdelte avsetninger av forskjellig kornstørrelse fra fin sand til stein og blokk. Breelvavsetninger har ofte tydelige overflateformer som tørrlagte kanaler, terrasser og rygger. Mektigheten er ofte flere ti-talls meter. |
| 21 | Breelv- og elveavsetning | Materiale transportert og avsatt av elver eller breelver. Sedimentet består av sorterte lag av forskjellig kornstørrelse fra fin sand til grus og stein. Det er ikke skilt mellom breelv- og elveavsetninger. Brukes kun i spesielle tilfeller. |
| 22 | Ryggformet breelvavsetning (Esker) | Materiale transportert og avsatt av breelver. Sorterte og lagdelte sedimenter, vesentlig sand, grus og stein, avsatt i tunneler eller sprekker i isbreer. Der avsetningen er stor nok til å danne figur på kartet brukes løsmassetypen til å angi utbredelsen og linjesymbolet for esker til å angi ryggformer. |
| 23 | Haugformet breelvavsetning (Kame) | Område med hauger av breelvmateriale, opprinnelig avsatt i hulrom i en bre eller langs en brekant. Kan ha terrasseform hvis materialet ble avsatt langs en iskant. Der avsetningen er stor nok til å danne figur på kartet brukes løsmassetypen til å angi utbredelsen og punktsymbolet for kame til å angi haugformer. |
| 30 | Bresjø-/eller brekammeravsetning (Glasilakustrin avsetning) | Sortert, ofte finkornet materiale avsatt i bresjø eller vannfylt brekammer, hvor tykkelsen er mer enn 0,5 m. Mektigheten kan være flere ti-talls meter. |
| 31 | Breelv- og bresjø-/brekammeravsetning (Glasifluvial og glasilakustrin avsetning) | Materiale avsatt av breelv eller i bredemte sjøer eller brekammer. Det er ikke skilt mellom breelv- og bresjø-/kammeravsetninger. |
| 35 | Innsjøavsetning (Lakustrin avsetning) | Sortert, ofte finkornet og organisk-rikt materiale avsatt i innsjø. |
| 36 | Bresjø-/brekammer og innsjøavsetning (Glasilakustrin og lakustrin avsetning) | Brukt der de to avsetningstypene bresjø-/brekammer og innsjøavsetning ikke separeres. |
| 37 | Strandavsetning innsjø og/eller bresjø | Avsetning av sortert og godt rundet materiale dannet ved bølgeaktivitet i strandsonen i innsjø eller bredemt sjø. Kornstørrelse varierer, men grus og stein er vanlig. |
| 40 | Hav- og fjordavsetning, uspesifisert | Finkornet, marin avsetning. Brukt for kart i små målestokker der avsetningen ikke er inndelt etter mektighet |
| 41 | Hav- og fjordavsetning, sammenhengende dekke, stedvis med stor mektighet | Sammenhengende, finkornet marin avsetning med mektighet opp til mange ti-talls meter. Avsetningstypen kan også omfatteskredmasser fra kvikkleireskred, ofte angitt med tilleggssymbol. |
| 42 | Marin strandavsetning, sammenhengende dekke | Sammenhengende avsetning av strandvaskede, marine sedimenter, dannet av bølge- og strømaktivitet i strandsonen. Avsetningen danner ofte strandvoller. Materialet er ofte rundet og godt sortert. Kornstørrelsen varierer fra sand til blokk, men sand, grus og stein er vanligst. Strandavsetninger ligger som et forholdsvis tynt dekke over berggrunn eller andre sedimenter. Der avsetningen er stor nok til å danne figur på kartet brukes løsmassetypen til å angi utbredelsen og linjesymbolet for strandvoll til å angi ryggformer. |
| 43 | Hav-, fjord- og strandavsetning, usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen | Område med ulike typer marine avsetninger. Tykkelsen på avsetningene er normalt mindre enn 0,5 m, men den kan helt lokalt være noe større. Kornstørrelser angis normalt ikke, men kan være alt fra leir til blokk. |
| 44 | Skjellsand (maringeologi) | Avsetning som i stor grad består av knuste skall av kalkutskillende organismer. Er en type av bioklastisk materiale. Kornstørrelse varierer fra nesten hele skall til sand. Det kan være ansamlet store mengder av skjellsand i umiddelbar nærhet av gode skjellvekstområder. |
| 45 | Marin gytje | Avsetning som består av finkornet materiale med høyt organisk innhold. Det organiske materialet er primærprodusert i saltvann. |
| 50 | Elve- og bekkeavsetning (Fluvial avsetning) | Materiale som er transportert og avsatt av elver og bekker. Sortert sand og grus dominerer og partiklene er ofte godt rundet. Avsetningene kan ha meget varierende mektigheter. Typiske overflateformer er elvesletter, terrasser og vifter. |
| 51 | Elveavsetning, sammenhengende dekke | Materiale som er transportert og avsatt av elver og bekker. De mest typiske formene er elvesletter, terrasser og vifter. Sand og grus dominerer, og materialet er sortert og rundet. Brukes kun i spesielle tilfeller. |
| 52 | Elvee- og bekkeavsetning, usammenhengende eller tynt dekke | Materiale som er transportert og avsatt av elver og bekker. Sortert sand og grus dominerer og partiklene er ofte godt rundet. Tykkelsen på avsetningene er normalt mindre enn 0,5 m, men den kan helt lokalt være noe større. |
| 53 | Flomavsetning bresjøtapping (uspesifisert) | Brukes for spesielle sedimenter avsatt ved plutselig uttapning av bresjøer. |
| 54 | Flomavsetning fra bresjøtapping, sammenhengende | Materiale transportert og avsatt av vann ved katastrofal tapping av bresjø. |
| 55 | Flomavsetning fra bresjøtapping, usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen | Materiale transportert og avsatt av vann ved katastrofal tapping av bresjø. Tykkelse mindre enn 0,5 m. |
| 56 | Flomavsetning | Materiale som er transportert og avsatt fra elver og bekker ved unormalt høy vannføring. I flate områder (elvesletter) vil avsetningen være finkornet (silt og sand), mens i brattere vassdrag vil relativt grovt materiale bli avsatt i vifteform der terrenget flater ut. |
| 57 | Flomavsetning, usammenhengende eller tynt dekke | Materiale som er transportert og avsatt fra elver og bekker ved unormalt høy vannføring. I flate områder (elvesletter) vil avsetningen være finkornet (silt og sand), mens i brattere vassdrag vil relativt grovt materiale bli avsatt i vifteform der terrenget flater ut. |
| 60 | Vindavsetning (Eolisk avsetning) | Godt sortert sand og grov silt, transportert og avsatt av vind. Ofte kalt flygesand. |
| 70 | Forvitringsmateriale, ikke inndelt etter mektighet | Løsmasser dannet på stedet ved fysisk eller kjemisk nedbryting av berggrunnen. Gradvis overgang til underliggende fast fjell. Brukes når en ikke skiller mellom sammenhengende og usammenhengende dekke av denne avsetningstypen. |
| 71 | Forvitringsmateriale | Usorterte løsmasser av varierende kornstrørrelse. Materalet er dannet på stedet ved fysisk eller kjemisk nedbryting av berggrunnen. Gradvis overgang til underliggende fast fjell. Tykkelsen er mer enn 0,5 m. |
| 72 | Forvitringsmateriale, usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen | Usorterte løsmasser av varierende kornstrørrelse. Materalet er dannet på stedet ved fysisk eller kjemisk nedbryting av berggrunnen. Gradvis overgang til underliggende fast fjell. |
| 73 | Forvitringsmateriale, stein- og blokkrikt (blokkhav) | Blokkrike avsetninger, ofte kalt blokkhav. Mest vanlig i høyfjellsområder. Dannet på stedet, primært ved frostforvitring av berggrunnen over lange tidsrom. Materialet er mer finkornet under overflaten. |
| 80 | Skredmateriale, ikke inndelt etter mektighet | Avsetninger dannet ved steinsprang, fjellskred, snø- eller løsmasseskred fra bratte dalsider. Uspesifisert tykkelse |
| 81 | Skredmateriale, sammenhengende dekke | Avsetninger dannet ved steinsprang, fjellskred, snøskred eller løsmasseskred fra bratte dalsider. Materialet kan inneholde alle kornstørrelser og ha varierende sorteringsgrad. Punktsymbol viser dominerende skredtype. |
| 82 | Skredmateriale, usammenhengende eller tynt dekke | Avsetninger dannet ved steinsprang, fjellskred, snø- og løsmasseskred fra bratte dalsider. Materialet kan inneholde alle kornstørrelser og ha varierende sorteringsgrad. Punktsymbol viser dominerende skredtype. |
| 88 | Steinbreavsetning | Tungeformet masse av usortert materiale som inneholder, eller har inneholdt is og derfor er, eller har vært i bevegelse. Bevegelsen skyldes intern deformasjon av isen under påvirkning av tyngdekraften. Avsetningstypen dannes under permafrostforhold. De fleste steinbreer i Norge er i dag inaktive uten bevegelse. |
| 90 | Torv og myr | Organisk materiale dannet av ikke nedbrutte planterester, akkumulert gjennom perioden etter siste istid. Det skilles ikke mellom ulike torvtyper. |
| 100 | Tynt dekke av organisk materiale over berggrunn | Område med tynt dekke av bakkevegetasjon og delvis nedbrutte planterester, som ligger direkte på berggrunn. Fjellblotninger opptrer hyppig innen slike områder. |
| 101 | Usammenhengende eller tynt løsmassedekke over berggrunnen, flere løsmassetyper, uspesifisert | Forskjellige sedimenter som danner et tynt eller usammenhengende dekke over berggrunnen. Denne betegnelsen brukes bare når en ikke velger å skille mellom ulike typer av løsmasser. |
| 102 | Sammenhengende løsmassedekke av flere jordarter | Vanligvis skredmateriale med morenemateriale, forvitringsmateriale, torv og humus sterkt blanda ved skråningsprosesser. Brukes kun i spesielle tilfeller der det er meget vanskelig å skille mellom opprinnelige løsmassetyper. |
| 110 | Bart fjell/fjell med tynt torvdekke, uspesifisert | Brukes når en ikke velger å skille mellom bart fjell og humusdekke eller tynt torvdekke over berggrunnen. |
| 120 | Fyllmasse (antropogent materiale) | Løsmasser som i hovedsak er transportert og avsatt av mennesker. Løsmassetypen finnes ofte i områder med nyere bygningsmasse og ved store veganlegg. |
| 121 | Steintipp | Masser av sprengt fjell, transportert og avsatt av mennesker. Ofte knyttet til gruvedrift. |
| 122 | Menneskepåvirket materiale, ikke nærmere spesifisert | Dominerende stedegne masser, omarbeidet i overflaten slik at opprinnelig løsmassetype ikke er gjenkjennelig. |
| 130 | Bart fjell | Fjelloverflate uten løsmassedekke. |
| 140 | Bart fjell/fjell med usammenhengende eller tynt løsmassedekke | Brukes på oversiktskart der bart fjell slås sammen med alle typer tynt eller usammenhengende løsmassedekke. |
| 150 | Harde sedimenter eller sedimentære bergarter (maringeologi) | Blotning av konsoliderte sedimenter eller sedimentære bergarter på havbunnen. |
| 200 | Marin suspensjonsavsetning (maringeologi) | Finkornete (leire, silt) sedimenter transportert og avsatt fra suspensjon. Draperer vanligvis underliggende sedimenter eller fjell og er oftest lagdelt. |
| 201 | Marin bunnstrømavsetning (maringeologi) | Sedimenter som består av sand og grus transportert og avsatt fra bunnstrømmer. Dekker bunnen av undersjøiske kanaler laget av bunnstrømmer. Har ofte kryss-sjiktet og lentikulær- sjiktet indre struktur. |
| 202 | Glasimarin avsetning (maringeologi) | Hovedsakelig finkornete suspensjonsavsetninger (silt, leire) avsatt i nærhet av is/isbreer. Kan være påvirket av bunnstrømmer og utjevner topografien mer enn draperer. Forekommer i mektige lag i områder på kontinentalhyllen langs kysten og i fjorder. |
| 203 | Iskontaktavsetning (maringeologi) | Sedimenter avsatt i kontakt med is. Kan være morene, glasifluvialt materiale, eller en blanding av glasialt avsatte sedimenter. Kornstørrelsen veksler mellom leire og grus alt etter hvilke prosesser som virket. |
| 204 | Utvaskingslag (maringeologi) | Sedimenter bestående av sand, grus og bergartsfragmenter etter at finstoffet er vasket vekk av bølger og strøm. Danner et dekkende lag over morene eller andre jordarter med stor variasjon i kornstørrelser. |
| 205 | Glasifluvial deltaavsetning (maringeologi) | Sedimenter transportert av breelver og avsatt i hav, bresjø eller innsjø. |
| 206 | Fluvial deltaavsetning (maringeologi) | Sedimenter avsatt ved utløpet av en elv i en fjord, innsjø eller i havet. Kornstørrelsen er ofte i sandfraksjonen nær elveutløpet og mer finkornete på dypere vann. Har typisk skrålaging med helling i strømretningen. |
| 207 | Tidevannsavsetning (maringeologi) | Avsetning dannet i kystnære områder ved tidevannstransport. Sedimentene er sandige til leirholdige med typiske strukturer som sanddyner, rifler, kryss-sjikting, mikro-kryss-sjikting, flasersjikting og lentikulær sjikting. |
| 208 | Estuarin avsetning (maringeologi) | Et sediment avsatt i brakkvann i et estuarie. Sedimentet er karakterisert av finkornet materiale (silt, leire) av marin og fluvial opprinnelse blandet med en høy andel rester av terrestrisk organisk materiale. |
| 209 | Levé avsetning (maringeologi) | Avsetning dannet som en forhøyning av sedimenter langs en eller begge sidene av en undersjøisk kanal (kløft, viftedal eller dyphavskanal). Avsetningen kan ha varierende kornstørrelse, fra finkornet (leir) til nokså grovt materiale (sand). |
| 210 | Grunnmarin avsetning (maringeologi) | Sedimenter avsatt i turbulent grunt marint miljø der det fineste materialet er vasket ut og transportert til dypere vann av strømmer og bølger. Består av sand, grus og stein. I områder med mye sand kan sandbølger bygges med en karakteristisk kryss-sjikting og skrålaging. |
| 211 | Konturittavsetning (maringeologi) | Klastiske sedimenter transportert og avsatt av kontur-strømmer langs egga kanten. Består av fint, velsortert materiale (silt og leir). Avsetningene har vanligvis horisontal- eller kryss-sjiktning og normal- eller omvendt gradering. |
| 212 | Turbitittavsetning (maringeologi) | Avsetninger dannet ved sedimenttransport og utfelling fra en turbidittstrøm. Består av materiale i kornstørrelse fra leire til sand og er ofte karakterisert ved normalgradert lagning og moderat til dårlig sortering. Finnes oftest ved foten av skråninger med stor mektighet av løse sedimenter (for eksempel langs kontinentalskråningen). |
| 213 | Debrisstrømavsetning (maringeologi) | Avsetning fra en flytende masse av stein, jord og slam. Den består av usortert materiale der mer enn halvparten av partiklene er større enn sandstørrelse. |
| 214 | Undersjøisk vifteavsetning (maringeologi) | En konisk eller vifteformet avsetning beliggende ved munningen av en undersjøisk kløft. Består for det meste av fine sedimenter (leire, silt). Viften har en finlaget indre struktur med en svak helling av lagene mot dyphavet. |
| 215 | Kanalsavsetning (maringeologi) | Sedimenter avsatt i en kanal. Avsetningene vil vanligvis bestå av relativt grove sedimenter (sand, grus) |
| 216 | Dypmarin avsetning (maringeologi) | Samlebetegnelse på dyphavssedimenter. Kan være både konturittisk, hemipelagisk, eupelagisk osv. Dette er fine sedimenter bunnfelt utenfor kontinentalmarginen. Består i stor grad av leire og rester av pelagiske organismer. |
| 217 | Bioklastisk avsetning (maringeologi) | Sediment som for en stor del består av små partikler av biologisk opprinnelse (skjell, korall). Kornstørrelsen kan variere fra sand til hele skjell eller korallkolonier. Forekommer i begrensete områder der vekstforholdene har vært optimale over lengre tid og mengden av annet klastisk materiale liten. |
| 218 | Vulkanosedimentær avsetning (maringeologi) | Avsetning som består av materiale av vulkansk opprinnelse. Alt etter kornstørrelse kan sedimentene deles inn i vulkansk aske, lapilli (2-64 mm) og breksje (>64mm). |
| 219 | Lagdelte sedimenter (>1 m) over debrisstrøm (maringeologi) | Lagdelte sedimenter (>1m) over debrisstrømavsetning. |
| 220 | Karbonatskorpe (maringeologi) | Forekomster av karbonatsementerte sedimenter som danner opp til flere desimeter tykke skorper på havbunnen |
| 230 | Morene med tynt dekke av glasimarine sedimenter | Morene med tynt dekke (mindre enn 1-2 m) av glasimarine sedimenter |
| 231 | Morene med tynt dekke av finkornige sedimenter | Morene med tynt dekke (mindre enn 1-2 m) av finkornige sedimenter |
| 240 | Skredmateriale, dekket av yngre sedimenter (maringeologi) | Skredmateriale, dekket av yngre sedimenter |
| 241 | Skredmateriale, delvis dekket av yngre sedimenter (maringeologi) | Skredmateriale, delvis dekket av yngre sedimenter |
| 242 | Skredmateriale og hemipelagiske avsetninger (maringeologi) | Veksling mellom skredavsetninger og hemipelagiske avsetninger. Hemipelagiske avsetninger består stort sett av finkornet materiale, delvis produsert i vannmassene lokalt, og delvis tilført utenifra. |
| 250 | Uspesifisert marin avsetning (maringeologi) | Marin avsetning med ukjent opprinnelse |
| 301 | Jord- og flomskredavsetning | Materiale transportert og avsatt av løsmasseskred (ikke leirskred). Avsetningene danner gjerne rygger, lober eller vifteformer. |
| 302 | Jord- og flomskredavsetning, usammenhengende eller tynt dekke | Materiale transportert og avsatt av løsmasseskred (ikke leirskred). Avsetningene danner gjerne rygger, lober eller vifteformer. |
| 303 | Leirskredavsetning, stedvis med stor mektighet | Avsetning som dannes når leirholdige sedimenter løsner og glir ut. |
| 304 | Leirskredavsetning, usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen | Avsetning som dannes når leirholdige sedimenter løsner og glir ut. |
| 305 | Fjellskredavsetning, stedvis med stor mektighet | Materiale transportert og avsatt av fjellskred. Fjellskred har stort volum og svært lang utløpslengde og avsetningen har derfor typisk stor utstrekning. Avsetningens overflate er ofte dominert av kantete blokker. |
| 306 | Fjellskredavsetning, usammenhengende eller tynt dekke | Materiale transportert og avsatt av fjellskred. Fjellskred har stort volum og svært lang utløpslengde og avsetningen har derfor typisk stor utstrekning. Avsetningens overflate er ofte dominert av kantete blokker. |
| 307 | Steinsprangavsetning, stedvis med stor mektighet | Avsetning bestående av usortert materiale nedenfor en bratt kant i fast fjell, hvor stein og blokk over tid har løsnet og falt ned til skråningsfoten. Materialet varierer i kornstørrelse fra sand til blokk, med generelt økende kornstørrelse med lengre avstand fra løsneområdet. |
| 308 | Steinsprangavsetning, usammenhengende eller tynt dekke | Avsetning bestående av usortert materiale nedenfor en bratt kant i fast fjell, hvor stein og blokk over tid har løsnet og falt ned til skråningsfoten. Materialet varierer i kornstørrelse fra sand til blokk, med generelt økende kornstørrelse med lengre avstand fra løsneområdet. |
| 309 | Snøskredavsetning, stedvis med stor mektighet | Materiale transportert og avsatt av snøskred. Kan omfatte alle kornstørrelser og er usortert. Gjentatt snøskredaktivitet over tid kan bygge store vifteformete avsetninger. |
| 310 | Snøskredavsetning, usammenhengende eller tynt dekke | Materiale transportert og avsatt av snøskred. Kan omfatte alle kornstørrelser og er usortert. |
| 311 | Steinskredavsetning, stedvis med stor mektighet | Materiale transportert og avsatt av steinskred. Steinskred har mindre volum og kortere utløpslengde enn fjellskred, men består hovedsakelig av større blokker enn nærliggende steinsprangavsetninger. Avsetningens overflate er ofte dominert av kantete blokker. |
| 312 | Steinskredavsetning, usammenhengende eller tynt dekke | Materiale transportert og avsatt av steinskred. Steinskred har mindre volum og kortere utløpslengde enn fjellskred, men består hovedsakelig av større blokker enn nærliggende steinsprangavsetninger. Avsetningens overflate er ofte dominert av kantete blokker. |
| 313 | Snø- og jordskredavsetning, stedvis med stor mektighet | Materiale transportert og avsatt av snøskred og jordskred. Begge prosessene er aktive ulike tider på året. Materialet omfatter alle kornstørrelser og er usortert. Gjentatt skredaktivitet over tid kan bygge store vifteformete avsetninger. |
| 314 | Snø- og jordskredavsetning, usammenhengende eller tynt dekke | Materiale transportert og avsatt av snøskred og jordskred. Begge prosessene er aktive ulike tider på året. Materialet omfatter alle kornstørrelser og er usortert. |
| 315 | Jordskred- og steinsprangavsetning, stedvis med stor mektighet | Materiale transportert og avsatt av jordskred og steinsprang. Sorteringsgraden er varierende i avsetningen. Gjentatt skredaktivitet over tid kan danne tykke avsetninger. |
| 316 | Jordskred- og steinsprangavsetning, usammenhengende eller tynt dekke | Materiale transportert og avsatt av jordskred og steinsprang. Sorteringsgraden er varierende i avsetningen. |
| 317 | Snø- og steinsprangavsetning, stedvis med stor mektighet | Materiale transportert og avsatt av snøskred og steinsprang. Sorteringsgraden er varierende i avsetningen. Gjentatt skredaktivitet over tid kan danne tykke avsetninger. |
| 318 | Snø- og steinsprangavsetning, usammenhengende eller tynt dekke | Materiale transportert og avsatt av snøskred og steinsprang. Sorteringsgraden er varierende i avsetningen. |
| 320 | Sigejord med høyt organisk innhold | Sterkt frostpåvirket blandingsmateriale som beveger seg sakte nedover en slak skråning. Materialet har opprinnelse i en eller flere finstoffholdige løsmassetyper, ofte morene. |
| 321 | Steinrikt sigende skråningsmateriale | Grovkornet, frostpåvirket blandingsmateriale som beveger seg sakte nedover en skråning. Materialet har opprinnelse i forvitret fjell eller skredmateriale. |
| Name | Description | Code value |
|---|---|---|
| Løsmasser/berggrunn under vann, uspesifisert | ||
| Morenemateriale, uspesifisert | ||
| Morenemateriale, sammenhengende dekke, stedvis med stor mektighet | ||
| Morenemateriale, usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen | ||
| Moreneleire | ||
| Avsmeltningsmorene (Ablasjonsmorene) | ||
| Randmorene/randmorenesone | ||
| Drumlin | ||
| Rogenmorene | ||
| Breelvavsetning (Glasifluvial avsetning) | ||
| Breelv- og elveavsetning | ||
| Ryggformet breelvavsetning (Esker) | ||
| Haugformet breelvavsetning (Kame) | ||
| Bresjø-/eller brekammeravsetning (Glasilakustrin avsetning) | ||
| Breelv- og bresjø-/brekammeravsetning (Glasifluvial og glasilakustrin avsetning) | ||
| Innsjøavsetning (Lakustrin avsetning) | ||
| Bresjø-/brekammer og innsjøavsetning (Glasilakustrin og lakustrin avsetning) | ||
| Strandavsetning innsjø og/eller bresjø | ||
| Hav- og fjordavsetning, uspesifisert | ||
| Hav- og fjordavsetning, sammenhengende dekke, stedvis med stor mektighet | ||
| Marin strandavsetning, sammenhengende dekke | ||
| Hav-, fjord- og strandavsetning, usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen | ||
| Skjellsand (maringeologi) | ||
| Marin gytje | ||
| Elve- og bekkeavsetning (Fluvial avsetning) | ||
| Elveavsetning, sammenhengende dekke | ||
| Elvee- og bekkeavsetning, usammenhengende eller tynt dekke | ||
| Flomavsetning bresjøtapping (uspesifisert) | ||
| Flomavsetning fra bresjøtapping, sammenhengende | ||
| Flomavsetning fra bresjøtapping, usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen | ||
| Flomavsetning | ||
| Flomavsetning, usammenhengende eller tynt dekke | ||
| Vindavsetning (Eolisk avsetning) | ||
| Forvitringsmateriale, ikke inndelt etter mektighet | ||
| Forvitringsmateriale | ||
| Forvitringsmateriale, usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen | ||
| Forvitringsmateriale, stein- og blokkrikt (blokkhav) | ||
| Skredmateriale, ikke inndelt etter mektighet | ||
| Skredmateriale, sammenhengende dekke | ||
| Skredmateriale, usammenhengende eller tynt dekke | ||
| Steinbreavsetning | ||
| Torv og myr | ||
| Tynt dekke av organisk materiale over berggrunn | ||
| Usammenhengende eller tynt løsmassedekke over berggrunnen, flere løsmassetyper, uspesifisert | ||
| Sammenhengende løsmassedekke av flere jordarter | ||
| Bart fjell/fjell med tynt torvdekke, uspesifisert | ||
| Fyllmasse (antropogent materiale) | ||
| Steintipp | ||
| Menneskepåvirket materiale, ikke nærmere spesifisert | ||
| Bart fjell | ||
| Bart fjell/fjell med usammenhengende eller tynt løsmassedekke | ||
| Harde sedimenter eller sedimentære bergarter (maringeologi) | ||
| Marin suspensjonsavsetning (maringeologi) | ||
| Marin bunnstrømavsetning (maringeologi) | ||
| Glasimarin avsetning (maringeologi) | ||
| Iskontaktavsetning (maringeologi) | ||
| Utvaskingslag (maringeologi) | ||
| Glasifluvial deltaavsetning (maringeologi) | ||
| Fluvial deltaavsetning (maringeologi) | ||
| Tidevannsavsetning (maringeologi) | ||
| Estuarin avsetning (maringeologi) | ||
| Levé avsetning (maringeologi) | ||
| Grunnmarin avsetning (maringeologi) | ||
| Konturittavsetning (maringeologi) | ||
| Turbitittavsetning (maringeologi) | ||
| Debrisstrømavsetning (maringeologi) | ||
| Undersjøisk vifteavsetning (maringeologi) | ||
| Kanalsavsetning (maringeologi) | ||
| Dypmarin avsetning (maringeologi) | ||
| Bioklastisk avsetning (maringeologi) | ||
| Vulkanosedimentær avsetning (maringeologi) | ||
| Lagdelte sedimenter (>1 m) over debrisstrøm (maringeologi) | ||
| Karbonatskorpe (maringeologi) | ||
| Morene med tynt dekke av glasimarine sedimenter | ||
| Morene med tynt dekke av finkornige sedimenter | ||
| Skredmateriale, dekket av yngre sedimenter (maringeologi) | ||
| Skredmateriale, delvis dekket av yngre sedimenter (maringeologi) | ||
| Skredmateriale og hemipelagiske avsetninger (maringeologi) | ||
| Uspesifisert marin avsetning (maringeologi) | ||
| Jord- og flomskredavsetning | ||
| Jord- og flomskredavsetning, usammenhengende eller tynt dekke | ||
| Leirskredavsetning, stedvis med stor mektighet | ||
| Leirskredavsetning, usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen | ||
| Fjellskredavsetning, stedvis med stor mektighet | ||
| Fjellskredavsetning, usammenhengende eller tynt dekke | ||
| Steinsprangavsetning, stedvis med stor mektighet | ||
| Steinsprangavsetning, usammenhengende eller tynt dekke | ||
| Snøskredavsetning, stedvis med stor mektighet | ||
| Snøskredavsetning, usammenhengende eller tynt dekke | ||
| Steinskredavsetning, stedvis med stor mektighet | ||
| Steinskredavsetning, usammenhengende eller tynt dekke | ||
| Snø- og jordskredavsetning, stedvis med stor mektighet | ||
| Snø- og jordskredavsetning, usammenhengende eller tynt dekke | ||
| Jordskred- og steinsprangavsetning, stedvis med stor mektighet | ||
| Jordskred- og steinsprangavsetning, usammenhengende eller tynt dekke | ||
| Snø- og steinsprangavsetning, stedvis med stor mektighet | ||
| Snø- og steinsprangavsetning, usammenhengende eller tynt dekke | ||
| Sigejord med høyt organisk innhold | ||
| Steinrikt sigende skråningsmateriale |
Vis Losmassetype i NVDB Datakatalog
| Id | Navn | Type | Multiplisitet |
|---|---|---|---|
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 | |||
| 1 ..1 |