| Egenskap |
Stereotype |
Beskrivelse |
Type |
Multiplisitet |
| variabeltype |
|
egenskap som beskriver en grunntype |
NiNTypeVariabel
(kodeliste)
|
1..1 |
| variabelVerdi |
|
verdi plukket fra en kodeliste som brukes for å beskrive i hvor stor grad en egenskap av en grunntype er utpreget |
NiNVariabelVerdi
(union)
|
1..1 |
| - borealtEllerAlpintLandskap |
|
Forkortelse: BA
Aktuelt for:
Alle hovedtype-AE'er som hører til hovedtypegruppe innlandslandskap (I)
Tre trinn.
Datagrunnlag:
- Topografisk kart
- Modell for utbredelsen av 'boreal hei' (trebare arealer under skoggrensa som ikke er utbygd eller oppdyrket); inngår i 'arealer under klimatisk skoggrense, dvs. BA = 1)
- Modell for klimatisk skoggrense
|
BorealtEllerAlpintLandskap
(kodeliste)
|
1..1 |
| - brepreg |
|
Forkortelse: BP
Aktuelt for:
AE’er for ås-og fjellandskap og innlanddallandskap (IÅ og ID)
Datagrunnlag: (N50-signatur).
Breindeksen (BrI), frekvens av bre beregnet i standardraster og 500 m målenabolag (naboskapssirkel med diameter 1 km), basert på primærvariabelen forekomst av bre (N50-signatur).
Brepreg deles i to trinn. Gradienten brukes bare til inndeling innenfor hovedtyper for innlandslandskap. Gradienten er delt i ett normaltrinn (trinn 1) og ett spesialtrinn. |
Brepreg
(kodeliste)
|
1..1 |
| - dalOgNedskjæring |
|
Forkortelse: DN
Aktuelt for: Dal og fjord (hovedtypene MD, KF og ID)
Datagrunnlag: Nøkkelegenskapslinje (NEL) basert på DNI (dalnedskjæringsindeksen); som er lik Daldybde/(2×Dalbredde). Daldybden i et punkt måles som reliativt relieff basert på et 4 km nabolag (RR4), som gjør bruk av DEM klipt til dalformens utstrekning + 0,5 km. Dalbredden i et punkt i dalbunnen måles som 2× den maksimale avstanden fra et punkt innenfor en naboskapssirkel med radius 0,5 km til kanten av dalfiguren. Nøkkelegenskapslinja skal følge dalbunnen, i dalens lengderetning. Dette blir i praksis oppnådd ved å beregne DNI for alle piksler i dalbunnen som inneholder deler av en elvestreng.
Trinndeling:
DN har 4 klasser fra flat, åpen dal til smal, nedskåret og/eller bratt, karakterisert ved DNI som følger:
DN = 1: DNI < 0,2,
DN = 2: 0,2 = DNI = 0,4,
DN = 3: 0,4 = DNI = 0,6
DN = 4: DNI > 0,6 |
DalOgNedskjaering
(kodeliste)
|
1..1 |
| - innsjøpreg |
|
Forkortelse: IP
Aktuelt for:
Alle hovedtyper som hører til innland og kyst (I og K)
To trinn.
Datagrunnlag: (N50-signatur).
Innsjøindeksen (II)
frekvens av innsjøer beregnet i standardraster og 500 m målenabolag (naboskapssirkel med diameter 1 km), basert på primærvariabelen forekomst av innsjø (N50-signatur). Merk at II beregnes som frekvens i landareal-delen av naboskapssirkelen. |
Innsjoepreg
(kodeliste)
|
1..1 |
| - jordbrukspreg |
|
Forkortelse: JP
Aktuelt for:
Alle hovedtyper som hører til innland og kyst (I og K)
Tre trinn
Datagrunnlag: (N50 signatur, dyrka mark)
Jordbruksindeksen (JI), frekvens av dyrkamark beregnet i standardraster og 500 m målenabolag (naboskapssirkel med diameter 1 km) |
Jordbrukspreg
(kodeliste)
|
1..1 |
| - myrpreg |
|
Forkortelse: MP
Aktuelt for:
Alle hovedtyper som hører til innland og kyst (I og K)
To trinn.
Datagrunnlag:
Myrindeksen (MI),
frekvens av myr beregnet i standardraster og 500 m målenabolag (naboskapssirkel med diameter 1 km), basert på primærvariabelen forekomst av myr (N50-signatur). Merk at MI beregnes som frekvens i landareal-delen av naboskapssirkelen.
Myrpreg deles i to trinn som vist i Tabell V8–10. Gradienten er delt i ett normaltrinn (trinn 1) og ett spesialtrinn. |
Myrpreg
(kodeliste)
|
1..1 |
| - omfangAvInfrastruktur |
|
Forkortelse: OI
Aktuelt for:
Alle hovedtyper som hører til innland og kyst (I og K)
Seks trinn
Datagrunnlag:
(Matrikkelen, NVE kraftanleggdatabase og N50-signatur)
Infrastrukturindeks (IfI), en indeks med tre komponenter (alle målt i en naboskapssirkel med diameter 1 km) som summeres; (a) en bygningskomponent (ByI), (b) en komponent (KfI) som adresserer forekomst av sterkt menneskepåvirket fastmarksareal (resultatet av inngrep) som bidrar til å gi landskapet et ’menneskelandskapspreg’, og (c) en komponent (ØI) for ’øvrige inngrep’ slike som regulerte vann og elver, vindmøller og infrastruktur knyttet til disse. Alle de tre komponentene 2-logaritmetransformeres før de tas inn i samleformelen for IfI, slik at økningen i indeksverdi pr. piksel med infrastruktur av gitt type er størst når omfanget av infrastrukturen av relevant type er lav. |
OmfangAvInfrastruktur
(kodeliste)
|
1..1 |
| - relieff |
|
Forkortelse: RE
Aktuelt for:
AE'er for ås-, vidde- og fjell-landskap (hovedtypene MA, KS, KA og IA)
Datagrunnlag:
RR1 (Relativt relief) (høydeforskjell) i standardraster og 500 m målenabolag (naboskapssirkel med diameter 1 km).
Relieff (relativt relieff) deles i tre trinn. Gradienten er komplementær til dalnedskjæring (DN), uttrykker grov-skala terrengform og brukes først og fremst til inndeling av ås- og fjell-landskapsfigurer. Den brukes ikke til inndeling av hovedtyper for dal og fjord. |
Relieff
(kodeliste)
|
1..1 |
| - skjærgårdspreg |
|
Forkortelse: SP
Aktuelt for:
Alle hovedtype-AE'er som hører til hovedtypegruppe kystlandskap (K)
Datagrunnlag:
Øystørrelse (N50 signatur) og AI1 (afotisk indeks; beregnet for naboskapssirkel 1 km som frekvens av piksler med h o.h. > enn –30 m (altså maks ned til – 30 meter) under havnivå som er maksdybde på strandflateplattformen som må være sammenhengende for å være del av et landskapsområde i skjærgården, beregnet i standardraster.
Gradienten brukes bare til inndeling innenfor hovedtyper for kystlandskap, og er særlig viktig innenfor kystslettelandskap. Den er delt i ett normaltrinn (trinn 2) og fem spesialtrinn, hvorav trinn 1 representerer spesialsituasjonen der et egenskapsområde uten kystlinje fradeles en kystlandskaps-hovedtypearealenhet. |
Skjaergaardspreg
(kodeliste)
|
1..1 |
| - tindelandskapspreg |
|
Forkortelse: TP
Aktuelt for:
AE’er for ås-og fjellandskap (IÅ og KÅ)
Datagrunnlag: TPI1 (topographic position index)
i standardraster og 500 m målenabolag (naboskapssirkel med diameter 1 km), basert på primærvariabelen høyde over havet tatt fra 25 m høydemodell. TPI er den gjennomsnittlige høydeforskjellen mellom fokuspunktet og de andre punktene i målenabolaget.
Tindelandskapspreg deles i to trinn. Gradienten brukes bare til inndeling innenfor hovedtyper for innlandslandskap, fordi tindelandskapspreg nær kysten gir grunnlag for utskilling av en innlandsfjell-landskaps-arealenhet uansett størrelse. |
Tindelandskapspreg
(kodeliste)
|
1..1 |