Id; Navn; Beskrivelse; Stereotype; Versjon; Status; Pakke; NavPakke; EAPK_B231673E_E70A_45b3_8013_551E73EE8B9E;AdministrativeOgStatistiskeInndelinger;fagområdet dekker ulike administrative inndelinger på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Flere av inndelingene hører naturlig sammen, som ulike hierarkiske nivåer av samme type administrasjon. Eller ved at noen av inndelingsgrensene er på et så overordnet nivå at de fungerer som ytre avgrensning for et lokalt inndelingssystem;pakke;;;AdministrativeOgStatistiskeInndelinger;SOSI Generell objektkatalog\AdministrativeOgStatistiskeInndelinger EAPK_753C01DE_FB9E_4583_A37E_1F80C373D3B5;Adresse;adresser og skilt skal sørge for at alle på en lett og forståelig måte kan finne fram til bygninger, boliger og andre aktuelle steder;pakke;;;Adresse;SOSI Generell objektkatalog\Adresse EAPK_9512FA27_244C_498a_B8EF_94B79EB07945;Annen naturinformasjon;fagområdet naturinformasjon beskriver andre forhold omkring natur enn markslag, geologi, reindrift og andre selvstendige naturinformasjonskapitler i SOSI-standarden;pakke;;;Annen naturinformasjon;SOSI Generell objektkatalog\Annen naturinformasjon EAPK_F2B6A5E8_520A_4734_BA97_19F34F4249B6;Areal;fagområdet tar for seg arealbruk uavhengig av markens produksjonsevne. Arealbruk beskriver den fysiske bruk av et geografisk område. Det er gjort et forsøk på å ha klare skillelinjer mellom arealbruksdata og annen naturinformasjons data, markslagsdata, verneområder og kulturminner. Dataene skal kunne brukes i et integrert informasjonssystem, f.eks til presentasjon på kart i forskjellige målestokker og for analyser;pakke;;;Areal;SOSI Generell objektkatalog\Areal EAPK_B32691D1_E92E_4393_871A_B625497F63E7;Arealressurs;arealressursbeskrivelsene som er definert i dette fagområdet er i stor grad rettet mot arealenes egnethet for landbruk. Data brukes i landbruksforvaltning, konsekvensutredninger og annen arealplanlegging;pakke;;;Arealressurs;SOSI Generell objektkatalog\Arealressurs EAPK_D12DEF66_E81F_4ed7_9BB4_6F257B9628DE;Bane;"fagområdet ""Bane"" omfatter i hovedsak den delen av jernbanens infrastruktur som betegnes som ”overbygning”, dvs. spor, sporveksler/-kryss og plattformer. Med ”jernbane” menes her også sporveg (trikk), tunnelbane (t-bane) mv. ";pakke;;;Bane;SOSI Generell objektkatalog\Bane EAPK_FFCB9D51_9A01_4aca_888B_874C5BE2F07A;Beite;"fagområdet ""Beitebruk i utmark"" dekker grenser for besetning og beitelag, samt beitetekniske innretninger for utmarksbeite for sau, geit, storfe og hest.";pakke;;;Beite;SOSI Generell objektkatalog\Beite EAPK_EEE82EA6_2BB4_41b2_B684_80DDC1C308E9;Berg;berggrunnskart viser utbredelsen av de forskjellige bergarter på jordens overflate. De viser også strukturer i bergartene og lokalisering av kjente forekomster av malm, industrimineraler og bygningsstein. Kartet gir opplysninger om bergartenes aldersforhold og er vanligvis ledsaget av et profil som gir en tolkning av geologien i den øverste del av jordskorpen. Kartleggingen bygger på feltobservasjoner, analyser av innsamlede prøver og tolkning av geofysiske data;pakke;;;Berg;SOSI Generell objektkatalog\Berg EAPK_E16786B4_DC54_4bc2_BFF0_E23250767B26;Bildeinformasjon;"fagområdet ""Bildeinformasjon"" dekker den geografiske utstrekningen av ortofoto, vertikalbilde eller skråfoto, og benyttes for ’innpakking’ av ulike typer bildedata. Standardene tar mål av seg til å dekke all datainnsamling fra fly og satellitt. De senere årene har det vært stor utvikling innenfor datainnsamling fra lufta. Trenden går fra bruk av analoge opptaksmetoder i retning av digitale sensorer";pakke;;;Bildeinformasjon;SOSI Generell objektkatalog\Bildeinformasjon EAPK_E29B23B0_F9BD_47c8_B423_A9FAC55B8C2E;Bioma;naturmangfoldloven er den mest sentrale loven innen naturforvaltning. Loven regulerer forvaltning av arter, områdevern, fremmede organismer, utvalgte naturtyper og den tar vare på leveområder for prioriterte arter. Med naturmangfoldloven skal vi ta vare på naturen, både gjennom vern av områder og at bruken av naturen skal skje på en bærekraftig måte. For å kunne planlegge og gjennomføre viktige samfunnsaktiviteter på en forsvarlig måte, må vi ha kunnskap om verdifulle naturtyper og arter. For at det biologiske mangfoldet skal tas vare på i arealforvaltningen, er det derfor nødvendig med kartlegging av både artsmangfoldet og mangfoldet i naturtyper;pakke;;;Bioma;SOSI Generell objektkatalog\Bioma EAPK_5EE23F8C_FFBB_432a_A926_59BF14D02B6C;Bygg;"fagområdet ""Bygning"" beskriver bygninger med tilhørende objekter og egenskaper som er registrert f.eks i matrikkelen og FKB til bruk i informasjonssystemer";pakke;;;Bygg;SOSI Generell objektkatalog\Bygg EAPK_00CE2D7E_88F1_4a6b_A47B_819732D19E24;Bygnan;fagområdet dekker bygningsmessige-og tekniske anlegg. Eksempler er objekter slik som tank, mur, gjerde og brygge mv;pakke;;;Bygnan;SOSI Generell objektkatalog\Bygnan EAPK_133BA82F_27CA_4da8_9DAD_D2910306D392;Eiendomsinformasjon;"fagområdet ""Eiendomsinformasjon"" omhandler informasjon etter Matrikkelloven. For ytterligere informasjon henvises til lov, forskrift og spesifikasjoner for Matrikkelsystemet. Mer informasjon finnes på http://www.statkart.no";pakke;;;Eiendomsinformasjon;SOSI Generell objektkatalog\Eiendomsinformasjon EAPK_1F741B8E_CFF3_44c4_998F_D9F143D1A6EB;Fastmerker;fastmerker er et varig merket punkt, markert med bolt eller rør eller annen markering der plane koordinater og/eller høyde er bestemt, eller er planlagt bestemt i et geodetisk system. Fastmerker tjener hovedsakelig som grunnlag for kartlegging og oppmåling;pakke;;;Fastmerker;SOSI Generell objektkatalog\Fastmerker EAPK_8EB062DC_E893_4816_BC3A_5DB584600340;Fiskeri;"fagområdet ""Fiskeri"" dekker spesifikasjoner som skal kunne benyttes til å utveksle forvaltningsinformasjon for fiskeribruk, med tanke på både kartpresentasjon og bruk i geografiske informasjonssystemer generelt";pakke;;;Fiskeri;SOSI Generell objektkatalog\Fiskeri EAPK_12707541_42CC_4fe4_AD06_CBC5763EC001;Forurensning;forurensningsdata kan inndeles på ulike måter. En modell som gjerne brukes innenfor miljøstatusrapportering er den såkalte DPSIR-modellen. Den består av følgende elementer: - Drivkrefter (Driving force) - Påvirkning (Pressure) - Status (Status) - Konsekvenser (Impact) - Tiltak (Response) I denne sammenheng kan forurensningsdata deles inn i to hovedtyper: - Data om forurensningskilder - Tilstandsdata Det er ofte ønskelig å kunne knytte forbindelse mellom observert tilstand og forurensningskilde. Men dette er i de fleste tilfeller svært vanskelig. Kilder er for det første ikke bare objekter som kan kartfestes, men også prosesser som eks. veitrafikk eller avrenning fra landbruk. Det er heller ikke tilstrekkelig å observere en geografisk nærhet mellom kilde og tilstand. Det må også kunne påvises et årsak-virkningsforhold mellom disse. I noen tilfeller vil kilden være åpenbar. Det gjelder for eksempel i forholdet mellom et flyplassobjekt og en flystøysone;pakke;;;Forurensning;SOSI Generell objektkatalog\Forurensning EAPK_2984F8ED_A48D_4957_8F41_F1B816690C27;Friluftsliv;følgende definisjon er lagt til grunn for det offentlige arbeidet med friluftsliv siden tidlig på 1970-tallet. Friluftsliv er opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandringer og naturopplevelse. I lov om friluftslivet (28. juni 1957) blir følgende aspekter ved friluftslivet vektlagt: Formålet med loven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og klargjøre allmennhetens rett til ferdsel, opphold mv. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende trivselsskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes. Disse definisjonene omhandler ikke bare selve aktiviteten som utøves, men også hvilke omgivelser aktivitetene foregår i, hvilke opplevelser friluftslivsutøverne har, og hvilke effekter aktiviteten har både for utøverne og for områdene de bruker;pakke;;;Friluftsliv;SOSI Generell objektkatalog\Friluftsliv EAPK_E09D44AC_55A6_4580_96E6_B37DC8642085;Geologi Generell del;;pakke;;;Geologi Generell del;SOSI Generell objektkatalog\Geologi Generell del EAPK_5F7231D9_3D0D_43f4_AB87_7D9106155144;Geofysikk;;pakke;;;Geofysikk;SOSI Generell objektkatalog\Geofysikk EAPK_D3CAE018_90D6_4316_9A86_476256F70277;Geokjemi;;pakke;;;Geokjemi;SOSI Generell objektkatalog\Geokjemi EAPK_9A0C8F2A_C612_437d_824C_99EA2FAF10BA;Geovern;;pakke;;;Geovern;SOSI Generell objektkatalog\Geovern EAPK_C37DFFF1_9208_4cc8_B4DE_4A32FCCE009F;GeotekniskeUndersøkelser;;pakke;1.0;;GeotekniskeUndersøkelser;SOSI Generell objektkatalog\GeotekniskeUndersøkelser EAPK_D9508EEE_2658_4fbe_8569_D5F79F8D260F;GeovitenskapeligeUndersøkelser;;pakke;;;GeovitenskapeligeUndersøkelser;SOSI Generell objektkatalog\GeovitenskapeligeUndersøkelser EAPK_604FBE4F_EA2A_45c5_BF4B_D20B2453CC2A;Gravplass;;pakke;;;Gravplass;SOSI Generell objektkatalog\Gravplass EAPK_8678D367_C6EB_4c7f_A16B_2C1EDE315006;Grotte;;pakke;;;Grotte;SOSI Generell objektkatalog\Grotte EAPK_6954D827_5377_428d_BC7C_7E87752C3E7C;Grunnvannsgeologi;;pakke;1.0;;Grunnvannsgeologi;SOSI Generell objektkatalog\Grunnvannsgeologi EAPK_FBC0475B_D765_45c4_93E6_070489AFD952;Grus og pukk;;pakke;1.0;;Grus og pukk;SOSI Generell objektkatalog\Grus og pukk EAPK_5E6014CE_D40E_4581_B564_DAB86C0F9147;Jordregister;jordregister er hovedkilden for arealinformasjon på eiendomsnivå til bruk i landbruksforvaltningen. Dataene bygger direkte på kartgrunnlaget (FKB), og gir dermed objektiv og partsnøytral informasjon om arealgrunnlaget uavhengig av eiers og brukers skjønn. Viktige bruksområder er lovforvaltning (f.eks. jord og konsesjonslovsaker) og tilskuddsforvaltning (f.eks. produksonstillegg). Videre er det en viktig kilde for å vise hvordan ressursgrunnlaget er fordelt etter eiendoms- og bruksstruktur;pakke;;;Jordregister;SOSI Generell objektkatalog\Jordregister EAPK_5B440A81_B289_47d1_8740_229DC2593FCC;Jordskifteplan;;pakke;;;Jordskifteplan;SOSI Generell objektkatalog\Jordskifteplan EAPK_008EA270_B8A0_4b1d_B1F9_79E48C35633F;Jordsmonn;jordsmonndataene fra NIJOS representerer grunnleggende informasjon om jordsmonnet og kan brukes i både nærings- og miljøsammenheng for å redusere erosjon. Nye temakart er under stadig utvikling. Bruksområder for jordsmonninformasjon inkluderer: • gjødselplanlegging og grunnlag for uttak av jordprøver • behov for, og planlegging av tiltak på spesielt utsatte arealer • vurdering av erosjonsrisiko, jordarbeidingspraksis og dyrkingsteknikk • verdisetting av jordbruksareal i forbindelse med salg, jordskifte og erstatning • behov for, og tildeling av tilskudd til endra jordarbeiding • vurdering av potensiell biologisk produksjonsevne • valg av vekster • vurdering av dyrking av sertifiserte avlinger • planlegging og gjennomføring av forskningsprosjekter I framtiden vil informasjon om jordsmonnet bli enda mer sentral i arealplanlegging og forvaltning. Kvaliteten på jordsmonnet er ved siden av klima den faktoren som er mest bestemmende for jordas bruksmuligheter. Det arbeides nå aktivt med å ta i bruk jordsmonndata i kombinasjon med klima- og plantedata;pakke;;;Jordsmonn;SOSI Generell objektkatalog\Jordsmonn EAPK_E0C9FC80_1C60_4d97_8BFD_4DEAB106E707;Kulturminner;kulturminner er i Kulturminneloven av 1978 definert som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Et kulturminne kan således være en steinalderboplass, en stavkirke fra middelalderen, en gammetuft, et skipsvrak, arkeologiske rester fra bergdrift fra 1700-tallet, eller et kontorbygg fra vår egen tid. En lokalitet omtalt i sagn kan betegnes som et kulturminne, såvel som naturformasjoner med kulturhistoriske assosiasjoner. Også steder hvor det er gjort funn av oldsaker eller samisk materiale er å regne som kulturminner;pakke;;;Kulturminner;SOSI Generell objektkatalog\Kulturminner EAPK_F77987C6_7508_40b1_80AA_923F36449827;Kyst og sjø;formålet med fagområdet er å kunne formidle den informasjonen som inngår i et sjøkart, og som ikke naturlig er definert under andre kapitler i standarden;pakke;;;Kyst og sjø;SOSI Generell objektkatalog\Kyst og sjø EAPK_CA351144_829E_4b04_89CB_75F109D5A329;Landbruksregister;landbruksregisteret er et landsdekkende register over landbrukseiendommer, bedrifter i jordbruket, eiere og brukere. Driftssenteret for hver landbrukseiendom er i Landbruksregisteret angitt med koordinater for et punkt;pakke;;;Landbruksregister;SOSI Generell objektkatalog\Landbruksregister EAPK_F8CE2B75_33AC_4c3d_A202_A4DCC458D514;Landskap;;pakke;;;Landskap;SOSI Generell objektkatalog\Landskap EAPK_A96F1D1C_A6F6_431f_A904_F31F63EE3BEB;Landskapsarkitektur;;pakke;1.0;;Landskapsarkitektur;SOSI Generell objektkatalog\Landskapsarkitektur EAPK_D798DC56_9255_4a63_B9F8_3C2FBADAA94C;Ledningsnett;målsetningen med SOSI Ledning er å være en nasjonal standard for ledningsinformasjon som vil forenkle utveksling av denne typen informasjon mellom ulike aktører som for eksempel ledningseiere, prosjekterende, entreprenører, landmålere og andre som trenger informasjon om ledningsnettet. Den vil også bidra til en omforent forståelse av oppbyggingen av ledningsnett;pakke;;;Ledningsnett;SOSI Generell objektkatalog\Ledningsnett EAPK_FEB33AD4_C701_46bb_A660_C4C293E3E945;Luftfart;fagområdet Luftfart består av underområdene Luftfartshinder og Lufthavn;pakke;1.0;;Luftfart;SOSI Generell objektkatalog\Luftfart EAPK_E6A6571C_EF22_46d4_9E87_E034847F6B56;Løsmasse;fagområdet Løsmassegeologi har som formål å fremskaffe en helhetlig spesifikasjon vedr. objekter det er naturlig å registrere i forbindelse med kvartærgeologisk kartlegging. Gjennom en standardisert beskrivelse av løsmasseavsetningene vil en oppnå mer effektiv kartproduksjon, gjøre data lettere tilgjengelig og forbedre betingelsene ved leveranse av data. Formålet har vært å bidra til økt bruk av geologisk informasjon i lokal forvaltning gjennom bruk av GIS;pakke;;;Løsmasse;SOSI Generell objektkatalog\Løsmasse EAPK_77B1D08E_5405_4185_B9A6_EBB95103FD70;Markslag;markslag defineres som areal som er relativt ensartet for jordbruk og skogproduksjon. AR5 er det klassifikasjonssystemet som brukes for markslag i dag. Det er AR5 som holdes oppdatert og som inngår som fagdatalag i felles kartbase (FKB). Markslaget ble opprinnelig kartlagt i forbindelse med Økonomisk Kartverk i tidsrommet 1960-1990. Produktet fra denne kartleggingen er senere digitalisert og kalles DMK (digitalt markslagskart). AR5 er avledet fra DMK;pakke;;;Markslag;SOSI Generell objektkatalog\Markslag EAPK_A8B66000_7416_45d1_95A0_AB67B7D1B41C;Mineralressurser;;pakke;1.0;;Mineralressurser;SOSI Generell objektkatalog\Mineralressurser EAPK_E3E4F19B_0CE4_4f47_8384_EEF123D0631E;NaturINorge;;pakke;1.0;;NaturINorge;SOSI Generell objektkatalog\NaturINorge EAPK_5B669B8E_1D7A_4738_A8B9_12F1C6D72059;Naturvernområder;naturverneområder opprettes først og fremst for å bevare naturverdier av nasjonal betydning. Dette er verdier vi skal ta vare på for all overskuelig framtid, også med tanke på naturopplevelse og kunnskap om naturen. Verneområdene forvaltes av fylkesmannen, kommunen eller et interkommunalt verneområdestyre;pakke;;;Naturvernområder;SOSI Generell objektkatalog\Naturvernområder EAPK_18500A42_26A5_4cc3_82A0_6EF92F618011;Petroleum;fagområdet Petroleum benyttes til å utveksle forvaltningsinformasjon for petroleumsrelaterte tema, slik at denne kan bli grafisk presentert på kart. Informasjonen vil komme i tillegg til den mer geografisk relaterte generelle informasjon som er å finne i andre kapitler i SOSI-standarden, spesielt Kyst og sjø-kapitlet, der sjøkartinformasjon er beskrevet;pakke;;;Petroleum;SOSI Generell objektkatalog\Petroleum EAPK_7EF71052_B569_4e4e_9EC1_C5BF269A756B;Plan;;pakke;;;Plan;SOSI Generell objektkatalog\Plan EAPK_1420D902_5121_4c3b_9777_E8D380CBD8FF;PlanSvalbard;;pakke;;;PlanSvalbard;SOSI Generell objektkatalog\PlanSvalbard EAPK_BEC94DC9_6DB2_4d86_897B_49182C23AEE1;Rein;reindrift er en utmarksnæring som dekker store områder. Samisk reindrift utøves i Hedmark, Sør- og Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark. Samene har i Norge status som urbefolkning, reindriften utgjør kjernen i den samiske kultur, og ivaretagelsen av reindriftsnæringen er derfor sentral i Norges internasjonale forpliktelser overfor sin urbefolkning. Ikke-samisk tamreindrift foregår i deler av Sør-Norge, særlig i Oppland. Reindrift er arealkrevende fordi beiteområdene dekker store arealer. Det er derfor verdifullt å ha tilgang til næringens egne data ved arealplanlegging;pakke;;;Rein;SOSI Generell objektkatalog\Rein EAPK_87D02044_AA3F_4fc9_AC4A_E98D997BE28F;Råstoff;;pakke;;;Råstoff;SOSI Generell objektkatalog\Råstoff EAPK_3F7D6225_414C_47bf_9470_05D7E87D0CAD;Samferdsel generell;"fagområdet ""Samferdsel generell"" skal sammen med de andre fagområde-standardene for samferdsel (for eksempel Vegnett, Vegsituasjon og Bane) danne en komplett beskrivelse av samferdselsobjekter til bruk i ulike produktspesifikasjoner";pakke;;;Samferdsel generell;SOSI Generell objektkatalog\Samferdsel generell EAPK_4555B7EB_9DE2_48c7_8CA3_B9FA9C57AB29;Samfunnssikkerhet;;pakke;1.0;;Samfunnssikkerhet;SOSI Generell objektkatalog\Samfunnssikkerhet EAPK_C921B97D_118A_4c99_8CAF_F0AA4E11B4E0;Servitutter;i deler av landet vårt har vi fortsatt en del eiendommer hvor det ikke er fastsatt hvem som eier grunnen. I stedet vet vi f.eks. hvem som har bruksrett til skogen og hvem som har bruksrett til beitet. I mange tilfeller er det ønskelig å registrere disse servituttene med tilhørende grenser, bl.a. for å kunne tegne de ut på kart. Servitutter er en særlig begrenset rett over fremmed fast eiendom som er tillagt en annen fast eiendom eller en person. Denne standarden dekker ikke personlige servitutter. I utgangspunktet er servitutter knyttet til teiger. Servitutter er imidlertid ikke en del av Matrikkelen, og denne standarden inneholder ikke knytninger til teiger og teigrenser;pakke;;;Servitutter;SOSI Generell objektkatalog\Servitutter EAPK_D003D46D_EB65_4e77_BD84_4B4F27B8A9B5;Skogbruksplan - bestand;et bestand er et avgrenset skogareal med relativt ensartet hogstklasse, tresetting og bonitet. Hogstklasse er i praksis det kriteriet som har størst betydning for inndelingen. Bestandet skal være stort nok til å utgjøre en selvstendig behandlings- og driftsenhet;pakke;;;Skogbruksplan - bestand;SOSI Generell objektkatalog\Skogbruksplan - bestand EAPK_334B76AF_0F94_4a93_BD77_CE6A52ACA514;Skred;fagområdet tar for seg skredinformasjon som er av betydning i plan og bygningsloven ifm arealplanlegging og skredforebyggende tiltak. Dette gjelder alle typer skred på land og undersjøiske skred. Hensikten er å få et forbedret grunnlag for prioritering av ressursene i arbeidet med sikring mot skred. I forbindelse med utbyggingssaker plikter utbygger å sikre seg at det arealet en ønsker å bebygge ikke er utsatt for skredfare eller annen naturfare. Digitale skredfaredata er derfor nyttige redskap for planleggere, forvaltere, politikere og andre som har behov for en god oversikt over arealressursene og deres egnethet til ulike formål;pakke;;;Skred;SOSI Generell objektkatalog\Skred EAPK_55D68DBC_6F39_4fac_9C08_EB5EFEE47E2C;Stedsnavn;Modell av egennavn på geografiske steder, med alle tenkelige relaterte konsepter.;pakke;;;Stedsnavn;SOSI Generell objektkatalog\Stedsnavn EAPK_FB54CEE2_3ECB_4fe5_9B61_FF3F795F14C9;Terreng;objekttypene definert under dette fagområdet skal være et utgangspunkt for angivelse av terrenginformasjon i ulike produktspesifikasjoner, både generelle i form av FKB og kartdata, men også mer spesielle innenfor spesialiserte fagområder. Spesifikasjonen skal kunne benyttes til å etablere datasett for produksjon av kart i ulike målestokker samt å etablere terrengmodeller;pakke;;;Terreng;SOSI Generell objektkatalog\Terreng EAPK_2EA6A7A0_B328_402d_99DA_9261D76E7E17;Vann;;pakke;;;Vann;SOSI Generell objektkatalog\Vann EAPK_B9E41F9A_1DCD_403f_95C9_1FF47EF639B2;Vegnett;vegnettet slik det omfattes av denne standarden beskriver både bilveg, gang- og sykkelveg, stier og andre typer av vegnettet som danner et transportnettverk. Standarden beskriver altså et fullstendig nettverk for navigasjon både for bil, sykkel og fotgjengere. Nettverket er definert opp av veglenker med informasjon som beskriver for eksempel hvilken type veg lenka representerer, hvilket detaljnivå den representerer og hvilken veg lenka hører til. De forskjellige delene av transportnettverket kan forvaltes i forskjellige databaser. Det kjørbare vegnettet og gang- og sykkelvegnettet forvaltes i NVDB, mens de andre delene av vegnettet som traktorveger, fortau og stier forvaltes i en egen database. Sammenstilles disse datasettene skal de likevel danne et traverserbart nettverk;pakke;;;Vegnett;SOSI Generell objektkatalog\Vegnett EAPK_1EF3A41F_D507_407f_B74E_3312D8184634;Vegsituasjon;standarden skal ivareta behovet for digitale kartdata til planlegging og prosjektering av veganlegg. I denne forbindelse er høydeinformasjonen spesielt viktig for bl.a. å supplere eller korrigere overflatemodeller. Datasettet skal også kunne benyttes til drifts- og vedlikeholdsoppgaver. For disse oppgavene har imidlertid Statens vegvesen mer detaljert informasjon i Nasjonal vegdatabank for det statlige og fylkeskommunale vegnettet;pakke;1.0;;Vegsituasjon;SOSI Generell objektkatalog\Vegsituasjon