Navn;Beskrivelse;Kodeverdi;Navn engelsk;Beskrivelse engelsk;Kodeverdi engelsk
Ikke angitt;Ikke angitt;0;;;
Drumlin;Strømlinjeformet rygg i løsmasser og/eller berggrunn, orientert parallelt med isbevegelsesretningen. Hvis løsmasseryggen er akkumulert i le av oppstikkende berggrunn kan formen kalles knaus og hale.;1;;;
Drumlinoid rygg;Utydelig strømlinjeformet rygg i løsmasser og/eller berggrunn, orientert parallelt med isbevegelsesretningen. Hvis løsmasseryggen er akkumulert i le av oppstikkende berggrunn kan formen kalles knaus og hale.;2;;;
Randmorene;Ryggformet moreneavsetning dannet langs ytterkanten av en bre. Omfatter ende- og sidemorener.;3;;;
Parallelle rygger og furer i overflaten;Langstrakte strømlinjeformede rygger og furer i overflaten. Formene er orientert parallelt med tidligere isbevegelsesretning og er dannet under en isbre. Lavt relieff og liten bredde i forhold til lengde.;5;;;
Sprekkefyllrygg;Ryggform som dannes ved at løsmasser blir presset opp i sprekk i sålen av en isbre. Forbindes med stagnasjon av breen. ;7;;;
Tilbaketrekningsmorene;Morenerygger avsatt foran breen ved lite fremstøt eller stillstand av brefronten, i en periode med generell tilbaketrekning av breen;8;;;
Morenerygg;Ryggformet moreneavsetning;9;;;
Esker (ryggformet breelvavsetning);Klar ryggform i løsmasser. Angir at materialet er avsatt i tunneler eller sprekker i eller under en bre. Dersom den ryggformete breelvavsetningen er stor nok til å danne figur på kartet brukes fargen for breelvavsetninger til å angi utbredelsen og eskersymbolet til å angi ryggformen.;12;;;
Breelvnedskjæring;Erosjonskant dannet av breelv;13;;;
Bre-lateralt smeltevannsløp (spylerenne, venstre side) (2);Smeltevannsløp dannet langs kanten av en bre (venstre side);20;;;
Smeltevannsløp (spylerenne);Kanal i løsmasser dannet av smeltevann fra isbreer;21;;;
Bre-lateralt smeltevannsløp (spylerenne, høyre side) (1);Smeltevannsløp dannet langs kanten av en bre (høyre side);22;;;
Smeltevannsløp over passpunkt;Smeltevannsspor dannet ved overløp mellom to høyder (passpunkt);23;;;
Side av smeltevannsgjel (1);Tørrlagt gjel utformet i fast fjell av smeltevann fra en isbre (venstre side);24;;;
Side av smeltevannsgjel (2);Tørrlagt gjel utformet i fast fjell av smeltevann fra en isbre (høyre side) ;25;;;
Smeltevannsgjel;Tørrlagt gjel, utformet i fast fjell av smeltevann fra en isbre ;26;;;
Spylefelt;Fjelloverflate avspylt av smeltevann fra en isbre;27;;;
Iskontaktskråning;Bratt skråning utformet i løsmasser avsatt med støtte mot en brekant;41;;;
Strandlinje fra bredemt sjø;Horisontal linje i landskapet som markerer ytterkanten av en tidligere bredemt sjø. Kan være utformet både i løsmasser og i fast fjell. Blir også kalt sete.;42;;;
Strandvoll fra bredemt sjø;Voll av sorterte løsmasser. Dannet av bølgeaktivitet langs strandsonen i en bredemt sjø.;43;;;
Pløyespor fra isfjell;Avlange grøfter i løsmasser. Dannet av drivende isfjell i kontakt med bunnen av hav eller innsjø.;44;;;
Stor dødisgrop;Stor forsenkning i løsmasser. Dannet ved smelting av begravde isrester. Kalles også grytehull.;45;;;
Grop dannet av isfjell;Forsenkning i løsmasser. Dannet ved at et grunnstøtt isfjell blir liggende i ro.;46;;;
Breelvvifte;Vifteformet løsmasseavsetning, hovedsaklig formet av rennende smeltevann fra en isbre.;47;;;
Nivasjonskant;Skrent dannet i bakkant av snøleie;51;;;
Terrassekant, glasial;Bratt kant/skråning som avgrenser en terrasseflate i sorterte løsmasser. Dannet i brenært miljø.;52;;;
Glasitektonisk skrent;Bratt skråning dannet der en isbre har dratt med seg et flak av underlaget;53;;;
Elve-/bekkenedskjæring;Kant dannet av rennende vann som har erodert ned i underlaget;101;;;
Tidligere elve-/bekkeløp;Inaktiv kanal/løp, formet av rennende vann;102;;;
Flomløp;Kanal formet av fluvial erosjon under ekstremt stor vannføring;103;;;
Gjel, elv/bekk;Gjel utformet i fast fjell av vann;105;;;
Vifteform;Vifteformet løsmasseavsetning, hovedsaklig formet av rennende vann;106;;;
Ravine;Dypt nedskåret, v-formet kanal i løsmasser;107;;;
Terrassekant;Bratt kant/skråning som avgrenser en terrasseflate i sorterte løsmasser;108;;;
Nedskåret elve- eller bekkeløp, vannførende;Nedskåret elve- eller bekkeløp, vannførende;109;;;
Nedskåret elve- eller bekkeløp, sjeldent vannførende;Nedskåret elve- eller bekkeløp, sjeldent vannførende;110;;;
Stor gjel utformet av elv og/eller breelv (venstre side);Stort gjel (eller canyon) utformet av vann, i fast fjell (venstre side);111;;;
Stor gjel utformet av elv og/eller breelv (høyre side);Stort gjel (eller canyon) utformet av vann, i fast fjell (høyre side);112;;;
Strømgrop;Erosjonsgroper som dannes i elvebunn og på elvesletter i flomperioder.;113;;;
Kanal, uspesifisert (under vann);Kanal på sjøbunnen;114;;;
Fjellkløft (under vann);Kløft eller sprekk i fast fjell på sjøbunnen;115;;;
Kanalside (under vann);Side av en kanal på sjøbunnen, som definerer bredden av kanalen;116;;;
Strandvoll;Voll av sorterte løsmasser. Dannet av bølgeaktivitet langs en strandsone.;201;;;
Strandlinje utformet i løsmasser;Horisontal linje i landskapet som markerer en tidligere strandlinje. Utformet i løsmasser.;202;;;
Strandlinje utformet i fast fjell;Horisontal linje i landskapet som markerer en tidligere strandlinje. Utformet i fast fjell.;203;;;
Abrasjonskant;Tydelig skrent i løsmasse eller fast fjell. Erodert av bølgeaktivitet i strandsone.;204;;;
Skredvifte, ytterkant;Ytre grense av vifteformet skredavsetning. Ikke knyttet til en spesifikk skredprosess.;301;;;
Skredløp, tydelig;Kanal i bratt skråning dannet av gjentatte skred av forskjellig type (snøskred, jordskred, steinsprang);302;;;
Snøskredvoll;Snøskredvoll;303;;;
Snøskredtunge;Snøskredtunge;304;;;
Front av fjellskredavsetning;Ytre grense av fjellskredavsetning;305;;;
Skredkant;Bratt skrent som markerer løsnekant av et skred. Kan være dannet av forskjellige typer skred i både løsmasser og fast fjell.;306;;;
Jord- og flomskredløp;Kanal i løsmasser dannet som følge av jord- eller flomskred;307;;;
Nedslagsgrop (maringeologi);Grop dannet ved foten av skråning i sjøen pga. skred;308;;;
Skredkant, flak (maringeologi);Bakkant av flakformet skred på sjøbunnen;309;;;
Skredfront (maringeologi);Front av et løsmasseskred. Viser utstrekning av en skredvifte på sjøbunnen. ;310;;;
Snøskredløp;Tydelig løp, erodert gjennom gjentatte snøskred;311;;;
Jord- og flomskredslevée;Små rygger langs jord- og flomskredløp;312;;;
Skrederosjonskant;Kant i løsmassedekket langs skredløp. Dannet av gjentatte skred langs samme løp.;313;;;
Steinstriper;Rekker av steiner orientert nedover en skråning grunnet gjentatte fryse- og tineprosesser. Fremstår som striper nedover fjellsider.;350;;;
Rygg;Ryggform i løsmasser. Primært brukt for rygger dannet ved avsetning eller deformasjon, ikke for ryggformer som har oppstått som følge av erosjon.;351;;;
Deflasjonsgrop;Fordypning i løsmasser dannet ved vinderosjon. Kan være flere meter bred og dyp.;352;;;
Markert haug eller rygg;Avgrensning av en enkelt haug eller rygg i løsmasser;353;;;
Nedskjæring i løsmasser (maringeologi);Nedskjæring i løsmasser;501;;;
Lineament (maringeologi);Regionalt utstrakt, linjeformet landskapstrekk som antas å avspeile svakhetsstrukturer eller inhomogeniteter i jordskorpen;502;;;
Sandbølge (maringeologi);Sandbølge eller sanddyne dannet av strømmende vann eller vind;503;;;
Kildehorisont;Horisont med grunnvannsutslag;552;;;
Forkastningslinje med antatt glasial og/eller postglasial aktivitet;Rettlinjet form i landoverflaten, som oftest synlig som en bratt skrent. Tolket som en forkastning med antatt aktivitet i glasial eller postglasial tid, basert på påvist deformasjon og skred/utglidninger av glasiale eller postglasiale løsmasser.;601;;;
Glasitektonisk haug (maringeologi);Haug- og ryggformet terreng som dannes når isbreen drar med seg og senere legger igjen store flak av underlaget;911;;;
Glasitektonisk grop (maringeologi);Forsenkning som dannes når isbreen beveger seg framover underlaget og drar med seg store flak av underlaget;913;;;
Rygg, uspesifisert (maringeologi);Rygg, uspesifisert;920;;;
Strømrenne (maringeologi);Renner på havbunnen dannet av bunnstrømmer;921;;;
Renne, uspesifisert (maringeologi);Renne, uspesifisert;922;;;
Sedimentbølge (maringeologi);Stor, bølgelignende landform på havbunnen dannet av bunnstrømmer. Toppen av bølgen er vanligvis orientert vinkelrett på strømretningen. Sedimentbølger består oftest av en blanding av slam, silt og sand, men kan og inneholde grus. ;923;;;
Korallrev (maringeologi);Korallrev;924;;;
Forkastning (maringeologi);Bruddflate der det har foregått målbar/visuell forskyving av bergartene. Bevegelsesretningen på forskyvningen mellom forkastningsblokkene definerer betegnelsen for forkastningstypen, deriblant normal-, revers-, skrå- og sidelengsforkastning. ;925;;;
Sprekk (maringeologi);Smal fordypning i havbunnen, som dannes ved nedsynkning av sedimenter pga. forkastning, utslipp av gass fra oppløsning av gasshydrater, eller svekket stabilitet av skråning etter utglidning av et skred.;926;;;
Kant, uspesifisert (maringeologi);Kant av usikker opprinnelse i løsmasser (f.eks. pga. skred, strøm eller en kombinasjon);927;;;
Ankerspor (maringeologi);Ankerspor på sjøbunnen;930;;;
Kabel (maringeologi);Kabel;931;;;
Rørledning (maringeologi);Rørledning;932;;;