Navn;Beskrivelse;Kodeverdi;Navn engelsk;Beskrivelse engelsk;Kodeverdi engelsk Drumlin;Langstrakt morenerygg dannet i isbevegelsesretningen;201 ;;; Drumlin-lignende form;;202 ;;; Parallelle furer i overflaten;Fluted surface. Formen tegnes slik at symbolene angir lengden på landskapsformene;203 ;;; Isskuringsstriper, bevegelse mot observasjonspunktet;Striper i fjelloverflaten som viser retningen på isens bevegelse. Isbevegelse mot observasjonspunktet;211 ;;; Isskuringsstriper, to mulige isbevegelsesretninger;Striper i fjelloverflaten som viser to mulige retninger på isens bevegelse. Isbevegelse mot observasjonspunktet.;212 ;;; Isskuringsstriper, relativ alder ikke fastlagt;Alder ikke bestemt i forhold til kryssende striper. Isbevegelse mot observasjonspunktet.;213 ;;; Isskuringsstriper innenfor sektoren;Striper i fjelloverflaten som viser retningen på isens bevegelse innenfor den angitte sektor. Isbevegelse mot observasjonspunktet.;214 ;;; Kryssende isskuringsstriper, økende antall haker med økende relativ alder. (Relativ alder 1);Yngste isbevegelsesretning. Isbevegelse mot observasjonspunktet;215 ;;; Kryssende isskuringsstriper, økende antall haker med økende relativ alder. (Relativ alder 2);Nest yngste isbevegelsesretning. Isbevegelse mot observasjonspunktet;216 ;;; Kryssende isskuringsstriper, økende antall haker med økende relativ alder. (Relativ alder 3);Eldste isbevegelsesretning. Isbevegelse mot observasjonspunktet;217 ;;; Steinorientering i morene, økende antall haker med økende relativ alder;Bestemt i jordarter som støtteinformasjon om avsetningsretninger. Målingene foretatt på horisontalt underlag og innenfor klare enheter.;221 ;;; Steinorientering i morene, to mulige isbevegelsesretninger;To mulige retninger er bestemt. Målingene foretatt på horisontalt underlag og innenfor klare enheter.;222 ;;; Steinorientering, relativ alder ikke bestemt;Bestemt i jordarter som støtteinformasjon om avsetningsretninger.;223 ;;; Steinorientering, relativ alder 1;Yngste isbevegelsesretning;224 ;;; Steinorientering, relativ alder 2;Nest yngste isbevegelsesretning;225 ;;; Steinorientering, relativ alder 3;Eldste isbevegelsesretning;226 ;;; Sigdbrudd, isbevegelse mot observasjonspunktet;Benyttes til å bestemme retningen på isbevegelsen.;231 ;;; Parabelriss, isbevegelse mot observasjonspunktet;Bestemt på bergflater som støtteinformasjon om isbevegelsesretninger. Målingene foretatt på tilnærmet horisontale flater.;232 ;;; Rundsva, observasjonspunktet i pilspissen;Landskapsform i fjell (hvalskrottfjell). Lengderetning bestemt som støtteinformasjon om isbevegelsesretninger.;233 ;;; Haugformet breelvavsetning (kame);Materiale avsatt i hulrom i breen. Store avsetninger gis fargen for breelvavsetninger i kombinasjon med haugsymbol. For slike avsetninger angis kornstørrelse og sortering.;234 ;;; Liten dødisgrop;Liten forsenkning i løsmasser dannet ved smelting av begravde isrester.;241 ;;; Rygg;Klar ryggform i løsmasser;242 ;;; Synkegrop dannet av isfjell;Forsenkning dannet ved at et grunnstøtt isfjell ble liggende i ro;243 ;;; Gjel utformet av smeltevann;Dype nedskjæringer i fjell der dannelsen er usikker eller kompleks;244 ;;; Steinstripe;Frostfenomen;245 ;;; Flomløp/smeltevannsløp;;246 ;;; Strømgrop;Erosjonsgroper som dannes på elvesletter i flomperioder;301 ;;; Grop dannet av sandflukt;Opp til 3-4 m dype sår eller groper dannet ved vinderosjon i overflaten.;302 ;;; Liten flygesanddyne;"Små dyneformer i flygesand-områder. Større dyner kan angis som ""markert haug eller rygg"".";303 ;;; Sanddyner;;304 ;;; Haug og ryggformet overflate;Områder karakterisert av mindre hauger og tilfeldig orienterte, korte rygger. Disse formene er vanlige i områder med dødisavsmelting.;305 ;;; Markert haug eller rygg;Angir avgrensningen av en enkelt, stor haug eller rygg.;306 ;;; Liten utglidning;Små overflateskred, teleskred o.l. i ulike løsmasser.;307 ;;; Plastiske former i overflaten;Resultatet av erosjon på fjelloverflate av plastisk is/vann. Symbolet brukes om store enkeltformer og områder med mange små former.;311 ;;; Jettegryte;Oftest en sylinderformet utsvarving i fast fjell, dannet av strømvirvler som fører med seg stein og grus. Symbolet brukes om store enkeltformer og områder med mange små former.;312 ;;; Karst;Områder med tydelige groper og grotter dannet ved vannoppløsning av kalkholdig berg.;313 ;;; Tuemark;Frostfenomen dannet på torvdekt mark;321 ;;; Palser;Opptil 4 m høye hauger bestående av torv med en kjerne av is.;322 ;;; Polygonmark;Frostfenomen, rute- eller ringformet.;323 ;;; Sigejordstunge (solifluksjonstunge);Frostfenomen dannet ved jordsig.;324 ;;; Pingo;Frostfenomen, stor kjegleformet haug.;325 ;;; Pockmark, sirkulær (marin);Sirkulær fordypning på sjøbunnen som skyldes gassutsiving eller væskeutsiving.;901 ;;; Pockmark, langstrakt (marin);Oval fordypning på sjøbunnen som skyldes gassutsiving eller væskeutsiving.;902 ;;; Korallrev (marin);Korallrev (senter for revet?);903 ;;; Diapir (marin);Et positivt topografisk element som hovedsaklig består av leir, ofte knyttet til utsiving av gass på sjøbunnen.;904 ;;; Blokk (marin);;905 ;;; Bombekrater (marin);;906 ;;; Vrak (marin);;907 ;;; Grop (marin);;908 ;;; Haug (marin);;909 ;;;