Berggrunn -2.1 Utkast

flate som representerer utbredelsen av en enkelt bergartstype eller en sammenblanding av flere bergartstyper som er for små til å kunne skilles ut enkeltvis

delelinjen mellom to ulike bergartsflater. Bergartsgrenser

linje som angir spesielt viktig/særegen bergart som er for tynn til å vises som flate

bergartstyper som er for tynn til å vises som flate, men som er spesielt viktig/særegen for den lokale og/eller regionale geologiske historien

sterkt forkortet liste (ca. 120) med de mest vanlige og/eller viktigste bergartstypene i Norge

linje som angir geologiske strukturer i berggrunnen

generell avgrensningslinje, f.eks. mellom datasett med ulik kvalitet, innhold eller detaljering

abstrakt objekttype som bærer en rekke egenskaper som er fagområde-uavhengige og kan benyttes for alle objekttyper Merknad: Spesielt i produktspesifikasjonsarbeid vil en velge egenskaper og av grensningslinjer fra denne klassen.

linje for å dele opp store flateobjekter Merknad: En del produktspesifikasjoner benytter spesifikke fiktive delelinjer.

bruddflate eller bruddsone i berggrunnen der det har vært en relativ bevegelse mellom blokkene på hver side

betegnelse på en bergart, malm eller mineralmasse som fyller en sprekk eller spalte i berggrunnen

typer av geologiske kontakter som en bergartsgrense mellom to bergartsflater kan defineres av

angir geologiske tidsera, -perioder og/eller -epoker som definert av den internasjonale stratigrafiske komite (https://stratigraphy.org/chart)

hvor sikkert et geologisk objekt er påvist i terrenget, eller hvilken metode som ligger til grunn for påvisningen/registreringen

Unik identifikasjon av et objekt, ivaretatt av den ansvarlige produsent/forvalter, som kan benyttes av eksterne applikasjoner som referanse til objektet. NOTE1 Denne eksterne objektidentifikasjonen må ikke forveksles med en tematisk objektidentifikasjon, slik som f.eks bygningsnummer. NOTE 2 Denne unike identifikatoren vil ikke endres i løpet av objektets levetid.

avgrensningslinje for et kart som dekker et nærmere angitt geografisk område, ofte basert på en offentlig kartbladinndeling

type kartbladinndeling

punkt som angir måling av en lineær struktur i berggrunnen. Eksempel: foldeakse, minerallineasjon

objektets beliggenhet i forhold til jordoverflaten Eksempel: Veg på bro, i tunnel, inne i et bygningsmessig anlegg, etc.

angir grad av omdanning relativt til oppnådd likevekt innenfor definerte temperatur- og bergartstrykkintervall

metode som ligger til grunn for registrering av posisjon -- Definition - - method on which registration of position is based

punkt som angir måling av en planstruktur i berggrunnen. Eksempel: Lagning, Foliasjon, Akseplan

beskrivelse av kvaliteten på stedfestingen. Merknad: Posisjonskvalitet er ikke konform med kvalitetsmodellen i ISO slik den er defineret i ISO19157:2013, men er en videreføring av tildligere brukte kvalitetsegenskaper i SOSI.

avgrensningen av nasjonen Norge på land mot andre nasjoner

bruddflate, knusningssone eller annen mekanisk diskontinuitet i berggrunnen

hovedtype av bevegelsesretning langs en struktur (Eks. kompresjon, ekstensjon)

strukturens betydning for den regionale tektonostratigrafien. Større forflytning/sprang gir høyere regionaltektonisk betydning (Eks. skyvesoner under dekkekompleks = Høy regionaltektonisk betydning, forkastning under flak = Lav regionaltektonisk betydning)

undertype av bevegelsesretning langs en struktur (Eks. lav-vinklet normal, revers dekstral)

angir undertypen av strukturmåling (f.eks. lagning, sprekk, foldeakse) Merknad: Ytterligere informasjon og definisjon av strukturene finnes i NGU Skrifter nr. 113, s 52 og NGT vol. 66 (Nystuen 1986).

strukturell hovedtype (Eks. forkastning, skjærsone, sprekk)

underinndeling av berggrunnen basert på berggrunnens innbyrdes alder, sammensetning og deformasjonshistorie (Eks. Bamble litotektoniske enhet, Undre Kaledonske dekkeserie)

grovinndeling basert på berggrunnens innbyrdes alder og bevegelse Merknad: Hvorvidt de er dannet på det sted de ligger eller er flyttet på (overskjøvet)

kvaliteten på registrering/kartlegging av tema sett i forhold til faktiske forhold i naturen. Ulik tematisk oppløsning/generaliseringsgrad kan være styrt av temaets samfunnsmessige betydning, områdets arealmessige betydning eller prosjektets økonomi. Med nøyaktighet i denne sammenheng menes hvor korrekt registreringen avspeiler objektets posisjon i naturen og presisjonen i valg av tematisk innhold i forhold til generalisering Merknad: Tematisk oppløsning/generaliseringsgrad kan være styrt av temaets samfunnsmessige betydning, områdets arealmessige betydning eller prosjektets målsetning